I forrige uke publiserte forskere fra Oslo universitetssykehus en studie om hukommelsesproblemer og covid-19.

Forskning.no og flere andre medier skrev at studien viste at folk som har hatt covid-19, har dårligere hukommelse enn folk som ikke har hatt det.

Men er dette riktig?

Forskning.no har snakket med statistiker Inge Christoffer Olsen som mener det er flere problemer med denne fremstillingen.

Kritisk til tolkningen i avisene

Olsen synes studien er godt utført. Det han er kritisk til, er fremstillingen i media.

– Tolkningen som gjøres i avisene, både av journalister og av forskergruppen, holder ikke mål, sier Olsen, som forsker på medisinsk statistikk ved Oslo universitetssykehus.

Funnet i studien kan nemlig ha andre forklaringer enn selve infeksjonen.

Svakhet med selvrapportering 

Konklusjonen i den vitenskapelige artikkelen skiller seg nemlig fra fremstillingen i media. I studien slår forskerne fast at de som testet positivt på covid-19, rapporterte dårligere hukommelse enn dem som testet negativt.

Det betyr ikke nødvendigvis at det er noen årsakssammenheng mellom viruset og hukommelsen. 

Deltagerne fylte ut et spørreskjema om hvordan de opplevde sin egen hukommelse. For eksempel om hvor ofte de glemmer tidspunktet for når noe har skjedd eller hvor de har lagt ting.

Kan svare annerledes

Selv om dette er et vanlig og anerkjent spørreskjema for å måle hukommelsen, er det ikke et objektivt mål.

De som har testet positivt på covid-19, kan rett og slett oppfatte sin egen hukommelse som dårligere enn den er.

– Når du vet at du har hatt covid og har hørt alt snakket om hjernetåke, kan det hende at du svarer litt annerledes enn om du ikke har hatt det, men har hatt akkurat de samme symptomene, forklarer Olsen.

Ikke tilfeldig hvem som svarer

I tillegg kan hvem som velger å svare på undersøkelsen, gi en kunstig forskjell mellom gruppene.

– Hadde det vært helt tilfeldig hvem som svarte eller ikke svarte, så hadde det vært et representativt utvalg. Men hvis det er slik at de som har hatt covid og har hjernetåke, svarer oftere, så vil det bli en skjevhet, sier Olsen.

Forskerne bak studien har nevnt disse to svakhetene i den originale studien, men forbeholdet har forsvunnet i formidlingen av funnene i media, påpeker statistikkforskeren.

Forskerne: Enig i kritikken

– Vi er enige i at vi ikke kan slå fast at hukommelsesproblemer skyldes covid-19 ut fra denne publikasjonen alene, sier Arne Søraas, en av de tre forskerne bak OUS-studien.

Han sier det er flere grunner til det, blant annet at dette ikke er en såkalt randomisert studie.

– Vi kan også være enige med Olsen i at svakhetene i studien kanskje ikke alltid er kommet like godt frem i media, sier Merete Ellingjord-Dale. 

Hun er også en av forskerne bak studien, sammen med Søraas og Sonja Brunvoll.

– Selvrapportering er alltid en begrensning i forskning, også i spørreskjemaet vi har brukt om hukommelsesproblemer. Selvrapportering kan føre til informasjonsbias, som kan være at visse grupper, for eksempel de som har hatt covid-19, oppfatter hukommelsen sin som dårligere enn andres, forteller Brunvoll.

Ikke sensasjonelt

– Det er likevel ikke veldig sensasjonelt å påpeke at hukommelse er en del av covid-19, sier Søraas.

Tidligere studier, blant annet fra Folkehelseinstituttet (FHI), har vist den samme sammenhengen.

– Våre kunnskapsoppsummeringer av internasjonal forskning og vår egen forskning har også identifisert hukommelsesproblemer som en del av senfølger etter covid-19, skriver Jan Himmels ved FHI i en epost til forskning.no.

– Vi er lenge kjent med at hukommelsesproblemer er blant de vanlige rapporterte symptomene av senfølger etter covid-19, skriver Himmels.

Arne Søraas sier at man må se artikkelen deres i lys av annen forskning.

– Det må man alltid. Alt fra tidligere observasjonsstudier til studier som viser forandringer i MR-bilder av hjernen. Man må også se det i forhold til hva pasienter forteller oss akkurat nå, sier Søraas.

Liten forskjell på gruppene

Inge Christoffer Olsen påpeker også en annen svakhet.

Forskjellen i selvopplevd hukommelse er relativt liten mellom dem som testet positivt og dem som testet negativt på covid-19.

Så hvis noe av denne forskjellen egentlig skyldes metoden, så er den reelle påvirkningen av viruset enda mindre.

– Når Olsen ser på gjennomsnittet og sier at forskjellen er liten, vil jeg si at bak dette gjennomsnittet kan det ligge undergrupper som skiller seg mer klart fra hverandre i score på spørreskjemaet om hukommelse, sier Søraas. 

– Selv om den gjennomsnittlige forskjellen mellom dem som fikk positiv og dem som fikk negativ koronatest er relativt liten, er den signifikant forskjellig ved flere tidspunkt opptil tre år etter de ble testet, sier Ellingjord-Dale.

Subjektive opplevelser av hukommelse

Roald Omdal er professor emeritus og seniorforsker ved Stavanger universitetssjukehus.

Han mener OUS-studien er viktig og bekrefter at long covid «ikke er noe å kimse av».

– Den bekrefter at det oppleves langvarige problemer hos en del som har gjennomgått infeksjon og at disse tilsynelatende ikke blir bedre etter tre års observasjon, skriver han i en epost til forskning.no.

Når det gjelder problemene knyttet til selvrapportering, er Omdal enig i at det er de subjektive opplevelsene av hukommelsesproblemene hos deltakerne som rapporteres.

Det er for eksempel ikke gjort nevropsykologiske tester av fagfolk som har kartlagt funksjonen til den enkelte.

– På den andre siden er det et svært stort materiale som blir stilt de samme spørsmål og som gir konsistente responser over tid, ifølge Omdal.

Funksjonssvikt som vedvarer

Selv om forskjellen på hukommelsesproblemer mellom gruppene var relativt liten, mener Omdal det er et viktig funn.

Spesielt fordi det er såpass mange deltagere i studien.

– Dette betyr at for noen vil det eksistere større hukommelsesproblemer, og for andre vil dette være av mindre betydning. Samlet sett er det viktig fordi det viser at det foreligger en subjektiv opplevelse av funksjonssvikt som vedvarer, skriver Omdal.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

LES OGSÅ

Er det farlig å få covid igjen og igjen?

Dette skjer i kroppen ved long covid, ifølge ny oppsummering