Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det er ikke hjernecellene som svikter når gamle mennesker blir sløvere i tankegangen, står det i en pressemelding fra University of Utah School of Medicine. Det dreier seg bare om mangel på neurotransmitteren GABA.
Dermed burde det være fullt mulig å behandle gamlingene med stoffer som øker GABA-nivået i hjernen. Det paradoksale er bare at slike stoffer i dag er å få i beroligende midler.
Sorterer inntrykk
Hjernen bombarderes med enorme mengder inntrykk hele tiden, og hjernen må være ganske flink til å sortere for at det skal bli noen mening i forvirringa. Unge hoder er kløppere til å skille ut viktig informasjon fra kaoset, og nevronene videresender stort sett bare signaler som er relevante.
Men ettersom alderdommen sniker seg innpå, blir man dårligere til å bearbeide både inntrykk og minner. Nervecellene i hjernen blir mer slomsete med kommunikasjonen, og fyrer av signaler både for det ene og det andre. Det gjør at man ser og hører dårligere, og tenker mindre klart.
Apestreker
"Aper med stigende alder, fra fire til 26 år."
Amerikanske forskere undersøkte hjernene til aper som kikket på streker på en skjerm, og det viste seg fort at det var forskjellige grupper av hjerneceller som kjente igjen horisontale, vertikale og diagonale linjer.
Hos unge dyr holdt nevronene seg pent på matta, og ventet med å fyre av signaler til de kjente igjen sin spesielle stripetype. Men hos de gamle dyrene satt cellene som på nåler, og smalt av signaler både i tide og utide.
Dermed ble det mye vanskeligere for de aldrende apene å kjenne igjen strekene på skjermen, til tross for at øynene var i god stand. Men det er heller ikke hjernecellene som svikter, mener forskerne fra University of Utah School of Medicine.
Mangler stoff
Det ser ut til at nevrotransmitteren GABA roer ned nervecellene hos de unge dyre, mener forsker Audie Leventhal, men mengden av stoffet avtar med alderen. Dermed blir det nervøse tilstander oppe i tenkeboksen hos de gamle, og signalforvirringa gjør at de blir sløvere både i oppfattelsen og omløpet.
Da teamet gav de aldrende apene GABA eller GABA-forsterkende stoffer, ble de imidlertid like kjappe som ungdommer i løpet av et par minutter. Paradokset er bare at GABA i seg selv virker som et beroligende middel.
- Det virker nok ikke så logisk at man skal få bestefar til å bli kjappere i tankegangen av å berolige hjernen hans, sier Leventhal, som tror man vil se de samme resultatene hos mennesker.
Medisiner for framtidas gamle?
Det er ingen tvil om at benzodiazepiner, som finnes i valium og andre beroligende midler, økte GABA-nivået i hjernen. Dermed kan man se for seg at framtidas gamle kan forbedre tenkeevne med samme type midler.
- Det faktum at alle cellene fremdeles er i orden tilsier at det er et transmitterproblem som kan behandles, sier Leventhal til New Scientist, som samtidig advarer folk mot å behandle seg selv med beroligende midler fra apoteket.
Det finnes legerapporter om eldre mennesker som har blitt både våkne og oppildnede av benzodiazepiner, og forskerne har planer om å teste ut de nye funnene på folk. Men så langt er det ingen som vet om stoffene virker like godt på oss mennesker som på apene.
