Nyttig for nysgjerrige

Hvorfor ser sola flatklemt ut når den synker i havet? Og mens vi snakker om det, hvorfor er havet egentlig blått? Kjenner du noen som bare lurer, kan boka "Hvor fort går bølgene?" bli et hett julegavetips.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Den gangen man var bare barnet, var det hele mye enklere. Når man undret seg på årsaken til ett eller annet fiffig fenomen i hverdagen, kunne man bare spørre opphavet. Nå må man derimot finne ut av alt selv.

Heldigvis finnes det hjelp.

I senere tid har det dukket opp flere bøker med korte svar på alskens underlige spørsmål. Det finnes for eksempel oversatte internasjonale suksesser som “Kan kuer gå i trapper” og “Finnes det noen som spiser veps?”.

Nå er også høgskolelektor Leif Wedøe ute med en tittel. Eller to, for å være presis.

I 2006 kom “Hvorfor faller ikke skyene ned?”, som svarer på 179 spørsmål om små forunderligheter i huset, hagen og nærmiljøet. Nå i 2007 har Wedøe tatt skrittet ut i naturen, til skogen, fjellet, bekken, havnet og himmelen.

Boka “Hvor fort går bølgene?” inneholder 186 svar på spørsmål om alt fra bølgenes oppførsel til sannhetsgehalten i historier om fly som ramler ned i lufttomme hull.

Grundige forklaringer

På sett og vis minner “Hvor fort går bølgene?” om sine utenlandske konkurrenter. Boka gir relativt korte svar på typiske grubliser som hvorfor himmelen er blå, hvorfor innsjøer fryser fra kantene og innover og hvordan fly kan holde seg svevende.

Den tar også opp en god del rare fenomener som hvorfor man kan bli sugd ned i ei myr, hvorfor melka blir sur i tordenvær, og hvorfor det oppstår monsterbølger på havet.

Men på mange måter skiller “Hvor fort går bølgene?” seg ut. I motsetning til de oversatte bøkene, som omhandler dette og hint om alt fra fordøyelsen til mulighetene for å surfe på lava, holder Wedøe seg stort sett til fenomener i fysikken.

Selv om det så klart finnes mange flere enn 186 spørsmål om naturen, framstår samlingen likevel som relativt systematisk på de områdene den dekker.

I delen som handler om bekker og elver kan vi for eksempel lese om både bekkeklukk, elveskum, fossebrus, fossedragsug og bølger i diverse utgaver.

Spørsmålene er sortert etter situasjonene hvor man kan komme over fenomenene, for eksempel “Havet”, På fjellet” eller altså “Langs bekk og elv”.

Svarene er dessuten ofte mer inngående enn i de andre bøkene, med figurer som illustrerer prinsippene, for eksempel i bølgedannelse og lysbrytning. Noen av dem er kilde til lett tilgjengelige aha-opplevelser, mens andre er mer kompliserte å forstå.

En del steder kreves det visse bakgrunnskunnskaper om fysiske fenomener, eller i hvert fall en temmelig godt utviklet evne til å fatte lange forklaringer med mange abstrakte elementer.

For den interesserte

Mange av spørsmålene og svarene passer kanskje mer for den virkelig vitebegjærlige enn for folk som ønsker litt kjapp underholdning på venterommet hos tannlegen.

Men for alle som har lurt på hvorfor gammel snø ofte får et karakteristisk berg- og dalmønster, eller hva som lager alle de ulike bølgene i kjølvannet på en båt, er boka et virkelig funn.

Den gir relativt forståelige forklaringer som man neppe ville funnet lett tilgjengelig i noe leksikon. Her er det mye å lære både om fenomener man har sett gang på gang i naturen, og om mer sjeldne innslag som bisoler og lynnedslag i biler.

Og visst er det plass til kuriosa også.

I delen flytur stilles for eksempel det berømmelige spørsmålet om det virkelig finnes lufttomme hull som fly kan ramle ned i.

Svaret er kort fortalt niks. Men så avslører Wedøe at virkeligheten bak myten likevel er en smule foruroligende:

Historier om fritt fall og havarerte flyvertinner skyldes at fly kan komme inn i områder der luftstrømmen faktisk raser ned mot bakken, og dermed trykker flyet nedover med enda større fart enn det ville hatt i fritt fall.

Vi får ellers vite hvorfor sigarettrøyken er blålig når den stiger opp fra sigaretten, men hvit når man puster den ut, og hvordan melka får fargen sin.

Innimellom dukker det til og med ett og annet praktisk tips.

Må man for eksempel slenge seg ned på bakken for å unngå å bli rammet av lynet, er det best å sette seg på huk med beina samlet.

I tilfelle noen lurte.

Og det er kanskje akkurat hvor mye man lurer som avgjør hvor stort utbytte man får av boka “Hvor fort går bølgene?”.

De som først og fremst er ute etter morsomme fakta, finner nok en hel del interessante rariteter innimellom. Men det er først når man lurer mye og ofte at det virkelig blir gøy.

Leif Wedøe
Hvor fort går bølgene?
Cappelen 2007
ISBN 9788202273149

Leif Wedøe har vært høgskolelektor ved Høgskolen Stord/Haugesund siden 1964, og er fortsatt tilknyttet institusjonen. Han har hovedfag i fysikk.

Powered by Labrador CMS