Spredning av fremmede arter er den største trusselen mot mangfoldet i norsk ferskvann. Ørekyte, abbor og gjedde er noen av artene som kan gjøre skade.

Nå trues en av våre mest verneverdige fiskestammer, Namsblanken, på grunn av ørekyte som har havnet der den ikke skal være.

Det er mennesker som står for spredningen, for eksempel sportsfiskere som bruker ørekyte som agn. Dette er forbudt.

- Nytt eksempel

Noen arter finnes naturlig i én region av landet, men har havnet i områder der de gjør skade på andre arter og økosystemer.

For ferskvannsøkosystemer i Norge er dette den største trusselen mot mangfoldet, rapporterer Direktoratet for naturforvaltning (DN).

- Spredning av ørekyte til den øverste delen av Namsenvassdraget er et nytt eksempel på uheldig spredning av en art som ikke naturlig hører hjemme der.

Namsblanken

Denne spredningen kan etter hvert komme til å true en av de mest verneverdige fiskestammene vi har i Norge.

- Det er bare et tidsspørsmål før ørekyte sprer seg nedstrøms til lakseførende strekninger i Namsen. Det er for tidlig å si hvilke følger dette får for laksestammen i Namsen, men i verste fall kan lakseproduksjonen reduseres betydelig, fordi ørekyte spiser samme næring som lakseyngelen.

- Det er også stor bekymring for at ørekyte skal få en negativ effekt på Namsblanken, skriver DN på sine nettsider.

Dette er en gjenlevende laksestamme som finnes i øvre deler av Namsenvassdraget. Den er Europas eneste laksestamme som lever hele sitt liv i rennende vann.

- Derfor er det en av de mest verneverdige fiskestammene vi har i Norge, skriver DN.

Børgefjell

Namsvatnet, hvor ørekyta nå er registrert, er i tillegg innfallsporten til Børgefjell nasjonalpark.

- Børgefjell har noen av de mest verdifulle ørrethabitatene i Norge, og det er derfor av vesentlig betydning å unngå spredning inn i nasjonalparken.

En informasjonskampanje som involverer Norges jeger- og fiskerforbund, Turistforeningen, Norges fjellstyresamband og Direktoratet for Naturforvaltning skal informere om farene ved spredning av fremmede arter.

De tar blant annet i bruk plakater og klistremerker som skal informere sportsfiskere.

Fiskeinnvandring

- Ørekyte hører til gruppen av østlige innvandrere til Norge. Ferskvannsfiskenes utbredelse i Norge er i utgangspunktet bestemt av de ulike artenes innvandring til landet etter siste istid.

- Avhengig av innvandringsvei og tidsepoke grupperes fiskene i vestlige og østlige innvandrere. De fleste av de naturlig forekommende ferskvannsfiskene i Norge har innvandret fra øst.

- De første innvandrerne etter istiden slik som sik, harr, abbor, lake og gjedde, har størst naturlig utbredelse. Senere innvandrere, slik som ørekyte, ble stoppet av landhevingen.

Vasshindre

- Vestlige innvandrere som laks, aure, røye og stingsild, finnes i de fleste kystvassdragene. Naturlige vasshindre som fosser og lignende barrierer, avgjorde hvor langt innover i landet fisken kunne vandre.

- Den naturlige utbredelsen av ørekyte i Norge omfatter trolig bare lavereliggende strøk på Østlandet og noen vassdrag i Troms og Finnmark.

- Det er imidlertid vanskelig å si nøyaktig hvor ørekyte har sin naturlige utbredelse i Norge, fordi mennesker i lang tid har spredt arten, skriver DN.

Dette kan enten skje via sportsfiskere som (ulovlig) bruker ørekyta som levende agn, eller gjennom for eksempel fiskeutsettinger etter kraftutbygginger.

Lenker:

DN: Spredning av fremmede arter - en alvorlig trussel mot mangfoldet i naturen

Norges jeger- og fiskerforbund: Til kamp mot ørekyta

Ørekyt i Namsenvassdraget, NINA Rapport 155, Eva B. Thorstad, et al. (pdf-fil)

Ingressbilde: Norges jeger- og fiskerforbund.