De fire gluggene på vingene har vist seg å være et effektivt forsvar for sommerfuglen dagpåfugløye, som er ganske vanlig i Norge.

Vingeprakten framstår imidlertid som skummel for flere enn småfugler av type kjøttmeis og blåmeis, ifølge en svensk studie.

Den viser nemlig at høns, som er betydelig større og veier rundt 50 ganger mer enn blåmeis, sender ut faresignaler når de får øye på sommerfuglens stirrende flekker.

• Les også: Klorer seg fast i motvind

Vanligvis er dette noe hønsene gjør hvis det er rev eller katt eller andre typiske fiender i nærheten.

Ligner fienders øyne

- I hviletilstand har dagpåfugløye vingene sammenslått og ser ut som et vissent løv. Men hvis den forstyrres endrer den taktikk drastisk, og bretter vingene raskt ut for å vise øyenflekkene.

- I tidligere forsøk har man sett at vill småfugl som blåmeis og kjøttmeis avstår fra å angripe, sier forsker Martin Olofsson ved Stockholms universitet i en pressemelding.

Dette til tross for at sommerfuglen er helt ufarlig for fuglene, og faktisk også spiselig.

• Les også: Flyr til Mexico uten indre kart

Forskerne tror forklaringen på at småfugler blir redde av øyeflekkene, er at de ligner blikkene til deres egne fiender - eksempelvis øynene til en spurveugle.

Mer på vakt

Tydeligvis blir også tamme hønsefugler urolige og trekker seg unna av to par øyne med tilhørende sterke farger rundt.

- Vi iscenesatte flere interaksjoner mellom høns og sommerfugler som enten hadde intakte øyenflekker, eller var overmalt, forteller Olofosson i en pressemelding fra Stockholms universitet.

Høns som ble eksponert for sommerfugler med intakte øyeflekker var mer skvetne og på vakt, og brukte lenger tid på å nærme seg det skjøre insektet igjen.

• Les også: En handlingens sommerfugl

De hadde også større tendens til å gi fra seg advarende lyder til andre høns i nærheten, enn når det var snakk om sommerfugler som ikke hadde intakte øyeflekker.

Referanse:

Martin Olofsson, m.fl. Eyespot display in the peacock butterfly
triggers antipredator behaviors in naive adult fowl. Behavioral Ecology (2013) 24 (1): 305-310. doi: 10.1093/beheco/ars167