Lønnsnivået til universitets- og høyskolelektorene skaper hodebry for Forskerforbundet, skriver Forskerforum. Men de yngre får lønnen de skal ha.

Nok et lønnsoppgjør uten justeringsforhandlinger. Det frustrerer mange i Forskerforbundet som har sett på justeringspott som en mulighet til å heve grupper som henger etter i lønnssystemet.

Flere har pekt på avstanden mellom lektorer i universitets- og høyskolesektoren (UH) og lektorer i skoleverket. 

Lektorer i UH hører til lønnsramme 25, som også inkluderer amanuenser, forsker 1108, statsmeteorologer og universitetsbibliotekarer.

Lønnsrammen kan føre til at en lektor i den statlige UH-sektoren tjener flere titusen kroner mindre enn lektorer i videregående skole, som tilhører kommunesektoren med KS som forhandlingspart.

– Dette har vi gjentatte ganger tatt opp med staten, men de har ikke vært villig til å gjøre noe for vår gruppe. Det viser kanskje at KS legger større vekt på høyere utdanning enn staten, sier forhandlingsleder i Unio stat Sigrid Lem til Forskerforum.

Samtidig kan det være bevegelse på dette området. Ifølge seksjonsleder for Forskerforbundets tariffseksjon, Jorunn Solgaard, er det ikke alle grupper av lektorer i lønnsramme 25 som ligger etter skoleverket.

– De unge som kommer inn får den lønnen de skal ha, sier Solgaard.

Hun viser til tall for gjennomsnittlig lønn for lektorer i henholdsvis skoleverket og lønnsramme 25, fordelt på ansiennitetstrinn. Selv om spennet for lønnstrinn kan være bedre for ansatte i skoleverket enn i UH-sektoren, viser oversikten over faktisk lønn at de yngre UH-lektorene tjener bedre enn yngre lektorer på lavere trinn.