Små barn blir stresset av barnehagen, har tidligere forskning avslørt. Men hva med barna som får bli hjemme?(Illustrasjonsfoto: Krakenimages.com / Shutterstock / NTB)
Fant mer stresshormon hos barn som var hjemme enn hos dem som gikk i barnehage
Snur funnet opp-ned på kunnskapen om stress i barnehagen?
Men hva med barna som får bli hjemme? Sannheten er at disse
ikke har vært med i stressforskningen.
Spyttet avslører stressnivået
Derfor undersøkte finske forskere spyttet til over 200 barn
fordelt på to grupper. Den ene gruppen gikk i barnehage, mens den andre var
hjemme på dagtid.
Studien er en del av Katja Tervahartialas doktorgrad ved Åbo
universitet i Finland.
Spyttet til barna, som var i gjennomsnitt to år gamle, kan
avsløre hvor mye kortisol de har i kroppen.
Vi får alle utskilt kortisol i kroppen når vi blir stresset. Da øker nivået, og så synker det igjen når vi har roet oss.
Derfor målte Tervahartiala og kollegaer dette hormonet i spyttet til barna. Målingene ble gjennomført morgen, formiddag, ettermiddag
og kveld over to dager.
− Det er veldig vanskelig å si noe om barnehage er stressende eller ikke, og det avhenger veldig mye av det enkelte barnet, sier Katja Tervahartiala.(Foto: Åbo universitet)
Høyere kortisol blant hjemmebarna
Forventningen til forskerne var tydelig: Barna i barnehagen kom
til å ha mer stresshormon i spyttet.
Men resultatet viste det motsatte.
Hjemmebarna hadde altså høyere nivåer av kortisol enn
barnehagebarna gjennom dagen.
Kan dette virkelig stemme?
Tervahartiala vil ikke konkludere med at det er mer stressende å
være hjemme, ut fra sin egen forskning. Men det er jo en av flere mulige
forklaringer, legger hun til.
Mer forutsigbar hverdag
Barnehagebarna hadde nemlig en mer rutinepreget hverdag.
− Vi la merke til at sovetid, oppvåkningstid og spisetid
varierte mer i hjemmegruppen, sier Tervahartiala til forskning.no.
Annonse
Dette kom også frem i spørreskjemaene foreldrene og de
barnehageansatte fylte ut.
− Rutiner er veldig bra for barn og kan påvirke
stressregulering, sier den finske forskeren.
Høyere utdanning blant barnehagemødre
Allikevel finnes andre mulige forklaringer på stressmålingene hos
de finske barna. En av dem er at familiene i de to gruppene er litt ulike.
Spørreskjemaene viste at barnehagemødrene var litt høyere
utdannet enn dem som var hjemme.
Selv om forskerne tok hensyn til dette i analysen, er det
ikke sikkert de klarer å fange opp hele forskjellen.
− Kanskje hjemmegruppa inkluderer
familier som strever med å gi god nok omsorg, kommenterer May Britt
Drugli.
May Britt Drugli kjenner godt til de finske studiene.(Foto: NTNU)
Hun har forsket på stress i norske barnehager og er
professor ved NTNU og Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - psykisk
helse og barnevern.
Mer depresjon blant hjemmemødre
En av de nyere studiene i den finske doktorgraden
underbygger også dette.
Forskerne fant en liten gruppe barn som hadde høye og
svingende nivåer av kortisol.
Disse ble som regel passet på hjemme, men hadde også et
annet kjennetegn.
Annonse
Mødrene til disse barna hadde oftere depresjonssymptomer.
Men uansett om gruppene er litt forskjellig, er det kanskje
på tide å avblåse bekymringen for stress i barnehagen?
Kanskje ikke helt.
For selv om den norske forskningen ikke
har hatt med hjemmebarna, skiller de seg likevel fra de finske, forteller Drugli.
De minste norske barnehagebarna har nemlig vist et unormalt stressmønster.
Nivået av kortisol skal synke i løpet av dagen. Det er
høyest når vi våkner, og så går det nedover frem mot kvelden.
Men blant de minste barna var kortisolnivået høyere på ettermiddagen
enn på morgenen.
− Kanskje er finske barnehager bedre
De finske barnehagebarna hadde riktignok en lignende økning
i kortisol på ettermiddagen. Likevel ble nivået aldri høyere enn
morgenmålingen.
Så hva skyldes det at norske barn tilsynelatende blir mer
stresset i barnehagen?
Annonse
− Kanskje er finske barnehager bedre enn
de norske, sier Drugli.
Tidligere forskning, riktignok på storbarnsavdelinger, har antydet at dette kan stemme.
Uansett er Finland et litt annerledes land
enn Norge. I en oversikt fra OECD i 2020, går bare 37 prosent av finske barn
under to år i barnehagen. Det tilsvarende tallet for norske barn er 58 prosent.
Siden de fleste norske barn begynner i
barnehagen når de er ett år, gikk hele 81 prosent av norske ettåringer i
barnehagen i 2022, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.
Vanskelig med kontrollgruppe i Norge
En av grunnene til at flere blir hjemme i
Finland, er trolig at finske foreldre kan få pengestøtte for å passe barna frem
til de er tre år.
Denne forskjellen gjør det også vanskelig
å gjøre tilsvarende forskning på norske barn.
− I Norge er det snart ingen ettåringer som ikke går i
barnehage, påpeker Drugli.
En kontrollgruppe med hjemmebarn ville altså vært enda mindre sammenlignbar med barnehagebarna i Norge enn i Finland.
Vet ikke hva som er skadelig nivå av stresshormon
Forskningen på kortisol har også en annen
svakhet. Ingen vet sikkert hvor høyt nivået må være for at det skal påvirke
barn negativt.
− Vi vet ennå ikke om det er skadelig
stress eller om det bare er stress som bidrar til læring, sier Drugli.
− Det er nesten helt sikkert ikke såkalt giftig stress, men vi vet ikke om det likevel kan føre til sårbarheter på sikt.
Annonse
For å finne ut dette, må barna følges til
de blir ungdommer og voksne.
Barn trenger litt stress for å lære
Tervahartiala presiserer også at stress i barnehagen kan være en fin ting. Så lenge det ikke er for mye av det.
− Faktisk trenger barn noe mildt stress
for å lære nye ting og lære å regulere følelsene sine. Og når det er et
overkommelig nivå av stress, gjør det at man tåler stress bedre, sier forskeren.
Men for at barna virkelig skal lære seg å håndtere stressreaksjonen,
er de helt avhengige av trygge og gode voksne rundt seg, legger Tervahartiala til. Enten det er de barnehageansatte, foreldre eller andre omsorgspersoner.
