Små barn blir stresset av barnehagen, har tidligere forskning avslørt. Men hva med barna som får bli hjemme?
Små barn blir stresset av barnehagen, har tidligere forskning avslørt. Men hva med barna som får bli hjemme?

Fant mer stresshormon hos barn som var hjemme enn hos dem som gikk i barnehage

Snur funnet opp-ned på kunnskapen om stress i barnehagen?

Små barn blir stresset av barnehagen, har tidligere forskning avslørt.

Undersøkelser fra både Norge og andre europeiske land viser nemlig at stresshormonet kortisol stiger hos barna i løpet av dagen

Men hva med barna som får bli hjemme? Sannheten er at disse ikke har vært med i stressforskningen.

Spyttet avslører stressnivået

Derfor undersøkte finske forskere spyttet til over 200 barn fordelt på to grupper. Den ene gruppen gikk i barnehage, mens den andre var hjemme på dagtid.

Studien er en del av Katja Tervahartialas doktorgrad ved Åbo universitet i Finland.

Spyttet til barna, som var i gjennomsnitt to år gamle, kan avsløre hvor mye kortisol de har i kroppen.

Vi får alle utskilt kortisol i kroppen når vi blir stresset. Da øker nivået, og så synker det igjen når vi har roet oss.

Derfor målte Tervahartiala og kollegaer dette hormonet i spyttet til barna. Målingene ble gjennomført morgen, formiddag, ettermiddag og kveld over to dager.

− Det er veldig vanskelig å si noe om barnehage er stressende eller ikke, og det avhenger veldig mye av det enkelte barnet, sier Katja Tervahartiala.
− Det er veldig vanskelig å si noe om barnehage er stressende eller ikke, og det avhenger veldig mye av det enkelte barnet, sier Katja Tervahartiala.

Høyere kortisol blant hjemmebarna

Forventningen til forskerne var tydelig: Barna i barnehagen kom til å ha mer stresshormon i spyttet.

Men resultatet viste det motsatte.

Hjemmebarna hadde altså høyere nivåer av kortisol enn barnehagebarna gjennom dagen.

Kan dette virkelig stemme?

Tervahartiala vil ikke konkludere med at det er mer stressende å være hjemme, ut fra sin egen forskning. Men det er jo en av flere mulige forklaringer, legger hun til.

Mer forutsigbar hverdag

Barnehagebarna hadde nemlig en mer rutinepreget hverdag.

− Vi la merke til at sovetid, oppvåkningstid og spisetid varierte mer i hjemmegruppen, sier Tervahartiala til forskning.no.

Dette kom også frem i spørreskjemaene foreldrene og de barnehageansatte fylte ut.

− Rutiner er veldig bra for barn og kan påvirke stressregulering, sier den finske forskeren.

Høyere utdanning blant barnehagemødre

Allikevel finnes andre mulige forklaringer på stressmålingene hos de finske barna. En av dem er at familiene i de to gruppene er litt ulike.

Spørreskjemaene viste at barnehagemødrene var litt høyere utdannet enn dem som var hjemme.

Selv om forskerne tok hensyn til dette i analysen, er det ikke sikkert de klarer å fange opp hele forskjellen.

− Kanskje hjemmegruppa inkluderer familier som strever med å gi god nok omsorg, kommenterer May Britt Drugli.

May Britt Drugli kjenner godt til de finske studiene.
May Britt Drugli kjenner godt til de finske studiene.

Hun har forsket på stress i norske barnehager og er professor ved NTNU og Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - psykisk helse og barnevern.

Mer depresjon blant hjemmemødre 

En av de nyere studiene i den finske doktorgraden underbygger også dette.

Forskerne fant en liten gruppe barn som hadde høye og svingende nivåer av kortisol.

Disse ble som regel passet på hjemme, men hadde også et annet kjennetegn.

Mødrene til disse barna hadde oftere depresjonssymptomer.

Begge disse studiene er en del av forskningsprosjektet FinnBrain Research

Høyere kortisol hos norske barnehagebarn

Men uansett om gruppene er litt forskjellig, er det kanskje på tide å avblåse bekymringen for stress i barnehagen?

Kanskje ikke helt.

For selv om den norske forskningen ikke har hatt med hjemmebarna, skiller de seg likevel fra de finske, forteller Drugli.

De minste norske barnehagebarna har nemlig vist et unormalt stressmønster.

Nivået av kortisol skal synke i løpet av dagen. Det er høyest når vi våkner, og så går det nedover frem mot kvelden.

Men blant de minste barna var kortisolnivået høyere på ettermiddagen enn på morgenen.

 − Kanskje er finske barnehager bedre

De finske barnehagebarna hadde riktignok en lignende økning i kortisol på ettermiddagen. Likevel ble nivået aldri høyere enn morgenmålingen.

Så hva skyldes det at norske barn tilsynelatende blir mer stresset i barnehagen?

− Kanskje er finske barnehager bedre enn de norske, sier Drugli. 

Tidligere forskning, riktignok på storbarnsavdelinger, har antydet at dette kan stemme.

Uansett er Finland et litt annerledes land enn Norge. I en oversikt fra OECD i 2020, går bare 37 prosent av finske barn under to år i barnehagen. Det tilsvarende tallet for norske barn er 58 prosent. 

Siden de fleste norske barn begynner i barnehagen når de er ett år, gikk hele 81 prosent av norske ettåringer i barnehagen i 2022, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå

Vanskelig med kontrollgruppe i Norge

En av grunnene til at flere blir hjemme i Finland, er trolig at finske foreldre kan få pengestøtte for å passe barna frem til de er tre år.

Denne forskjellen gjør det også vanskelig å gjøre tilsvarende forskning på norske barn.

− I Norge er det snart ingen ettåringer som ikke går i barnehage, påpeker Drugli.

En kontrollgruppe med hjemmebarn ville altså vært enda mindre sammenlignbar med barnehagebarna i Norge enn i Finland.

 Vet ikke hva som er skadelig nivå av stresshormon

Forskningen på kortisol har også en annen svakhet. Ingen vet sikkert hvor høyt nivået må være for at det skal påvirke barn negativt.

− Vi vet ennå ikke om det er skadelig stress eller om det bare er stress som bidrar til læring, sier Drugli.

− Det er nesten helt sikkert ikke såkalt giftig stress, men vi vet ikke om det likevel kan føre til sårbarheter på sikt.

For å finne ut dette, må barna følges til de blir ungdommer og voksne.

Barn trenger litt stress for å lære

Tervahartiala presiserer også at stress i barnehagen kan være en fin ting. Så lenge det ikke er for mye av det.

− Faktisk trenger barn noe mildt stress for å lære nye ting og lære å regulere følelsene sine. Og når det er et overkommelig nivå av stress, gjør det at man tåler stress bedre, sier forskeren.

Men for at barna virkelig skal lære seg å håndtere stressreaksjonen, er de helt avhengige av trygge og gode voksne rundt seg, legger Tervahartiala til. Enten det er de barnehageansatte, foreldre eller andre omsorgspersoner.

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanser

K. Tervahartiala mfl: Toddlers’ diurnal cortisol levels affected by out-of-home, center-based childcare and at-home, guardian-supervised childcare: comparison between different caregiving contexts,  European Child & Adolescent Psychiatry, 2020.

 K. Tervahartiala mfl: Latent profile analysis of diurnal cortisol patterns at the ages of 2, 3.5, and 5 years: Associations with childcare setting, child individual characteristics, and maternal distress,  Psychoneuroendocrinology, oktober 2023.

 

 

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS