Nedgangen i antall nyfødte er en trend som har vart i ti år. Fruktbarheten har falt hvert eneste år siden 2009. (Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix)
55 100 barn født i Norge i fjor – 1500 færre enn året før
Det ble født 55 100 barn i Norge i 2018. Dette ga et samlet fruktbarhetstall på 1,56 barn per kvinne – det laveste som er målt i Norge noen gang.
Nedgangen fra 2017 var på 1500 barn. I 2017 ble det født 56 600 barn her i landet, som var en nedgang på 2300 fra 2016.
– Det at vi nå har tidenes laveste fødselstall er et problem. Fordi jeg tror ikke det er slik at nordmenn har mindre lyst på barn enn tidligere, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).
Han sier at det at vi får stadig færre barn og at færre får mer enn to barn uroer ham.
– Derfor har vi blant annet gitt Folkehelseinstituttet i oppdrag å se på hva som er årsakene og konsekvensene av nedgangen i fødselstallene, sier Ropstad.
– Nedgangen er en trend som nå har pågått i nesten ti år, sier rådgiver Espen Andersen i seksjon for befolkningsstatistikk i Statistisk sentralbyrå (SSB).
Han forteller at fruktbarheten har falt hvert eneste år siden 2009, da samlet fruktbarhetstall (SFT) var 1,98.
– Fruktbarheten har altså sunket med 0,42 barn, det vil si nesten et halvt barn per kvinne, det siste tiåret, sier Andersen.
Flest barn i Sogn og Fjordane
I 2018 gikk fruktbarheten ned i alle fylker unntatt Telemark og Troms. Størst var nedgangen i fruktbarheten i Vest-Agder der SFT gikk ned fra 1,72 i 2017 til 1,61 i 2018.
I 2018 var fruktbarheten høyest i Sogn og Fjordane, med 1,73 barn per kvinne.
– I år som i fjor ser vi at fruktbarheten var lavest i Oslo. Fruktbarhetstallet i Oslo ble målt til 1,44 i 2018, sier Andersen.
På begynnelsen av 1980-tallet var fruktbarhetstallet i Oslo 1,34 på det laveste.
Eldre mødre
En viktig årsak til nedgangen i fruktbarheten de siste årene er at stadig flere kvinner utsetter å få sitt første barn. Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende var 29,5 år for mødre, mens fedre i gjennomsnitt var 31,8 år når de fikk sitt første barn.
– Bare de siste to årene har gjennomsnittlig alder ved første fødsel for mødre økt med et halvt år, sier Andersen.
Mødre i Oslo er eldst når de får sitt første barn, mens mødre i Finnmark er yngst, 31,5 og 27,4 år.
Fjorårstallene er det laveste antall nyfødte siden begynnelsen av 2000-tallet, da nivået lå på vel 55 000 fødsler årlig. Fødselstallene i Norge nådde toppen i 2009 med omkring 62 000 nyfødte, men deretter har tallet falt med noen hundre barn hvert år.
Høyere nettoinnvandring enn fødselsoverskudd
Blant de 55 100 barna som ble født i fjor hadde 9300 foreldre som begge har innvandret til Norge, som tilsvarer en andel på 17 prosent.
Fødselsoverskuddet i fjor, antall fødte minus antall døde, endte på 14 280, viser SSBs tall. Nettoinnvandringen endte på 18 100, noe som ga en folketallsvekst på vel 32 000.
I 2018 ble samlet fruktbarhetstall (SFT) for innvandrerkvinner målt til 1,87 per kvinne – som også er det laveste noen gang, ifølge SSB. SFT for kvinner uten innvandrerbakgrunn ble i 2018 målt til 1,50.
Nettoinnvandringen til Norge har vært høyere enn fødselsoverskuddet siden 2005. 2004 var det siste året Norge hadde høyere fødselsoverskudd enn nettoinnvandring med henholdsvis 15 750 flere fødte enn døde og 13 200 flere innvandrere enn utvandrere.
Ved årsskiftet var det 5 328 000 innbyggere i Norge.
