– Ungene synes det er gøy å lage mat sammen med andre. Jeg håper prosjektet kan gi barnehagene og foreldrene inspirasjon for hvordan de kan ta barna med i matlagingen, sier forsker. (Foto: Nofima)
I denne barnehagen er barna med på matlagingen. Målet er at flere skal lære seg å like fisk
Mange mener at barn spiser for lite sjømat fordi de ikke liker den. Men hva skjer om vi lærer barn å tilberede sjømat allerede i barnehagen?
Det lurer Siril Alm på. Hun er forsker ved matforskningsinstituttet Nofima i Tromsø og leder prosjektet «Fremtidens fiskekokker». Formålet er å undersøke hvordan barn kan bli tryggere på sine evner til å lage mat og spesielt fisk.
– Internasjonale studier viser at barn ofte liker frukt og grønnsaker som de selv har tilberedt og gjerne spiser mer av den. Derfor ser vi på om barn som tilbereder en sjømatrett i barnehagen liker maten bedre enn andre barn.
Det er det ingen som har gjort tidligere.
Barn må lære seg å lage sjømat
Alm har i flere år forsket på barns holdninger til mat. Hun mener dagens unge har for dårlige grunnleggende matlagingsferdigheter.
– Før lærte barn å lage mat av sine mødre, men i dag brukes andre kilder slik som skoler og internett. Når foreldrene tar ungene med på kjøkkenet, er det som regel når noe skal bakes. Men hvorfor er det ikke flere som tar barna med på middagslagingen? undrer Alm.
Ferdigheter som å kutte opp, koke og steke mat er viktigere å lære tidlig enn det å røre og kna en deig, forteller hun.
– Barn må lære å lage sunne middagsmåltider fremfor å kunne bake muffins, påpeker hun.
– Så hvorfor bør barna lære seg å lage sjømat?
– Mange forbinder fiskemiddagen med kokt torsk og poteter og synes at sjømat er både kjedelig og tidkrevende. For å øke sjømatkonsumet trenger de unge mer inspirasjon til hvordan de kan tilberede smakfulle og raske sjømatretter, sier Alm.
Besøker barnehager
I samarbeid med kolleger fra Nofima har hun gjort forsøk i flere barnehager i Tromsø de siste ukene. Sammen med de voksne har ungene tilberedt og spist en oppskrift som heter «Sprø seipinner potetmos knaskegrønnsaker».
Resultatene fra forskningen baseres på samtaler med barna og barnehageansatte, interaktive spørreskjema og barnas tegninger.
– Hvorfor akkurat barnehager? Her når man alle typer barn fra ulike samfunnslag og familier, fra hjem som spiser mye fisk og hjem som spiser lite, forklarer hun.
Selv om det er for tidlig i prosjektet til å trekke konklusjoner fra forskningen, har Alm bitt seg merke i én ting som har overrasket positivt:
– Ungene synes det er gøy å lage mat sammen med andre. Jeg håper prosjektet kan gi barnehagene og foreldrene inspirasjon for hvordan de kan ta barna med i matlagingen. Alle barna har fått utdelt oppskriftskort på hvordan fiskepinnene og tilbehøret kan lages, sier hun.
Kortene, som er utarbeidet av et firma som heter Iver og Evne, bruker bilder som viser hvilket kjøkkenutstyr og råvarer man trenger samt en trinnvis illustrasjon for hvordan man tilbereder maten.
– Jeg håper oppskriftskortene og prosjektet kan inspirere både små og store til å lage sjømat sammen, sier Alm.
Annonse
Støtte fra kjøkkensjefen
Sorgenfri barnehage på Sør-Tromsøya er et av stedene forskningsgruppen samarbeider med.
Hilde Johnsen, som er kjøkkenansvarlig i barnehagen, mener «Fremtidens fiskekokker» er et viktig prosjekt for å få dagens barn og unge til å spise mer sjømat.
– Det er overraskende at så mange velger bort fisk. Det er jo så enkelt å lage og tar ikke lengre tid enn for eksempel en pasta bolognese. Tvert imot, og så er det sunt og godt, sier Johnsen.
I likhet med Alm tror hun maten barna får servert i ung alder har mye å si for matvanene de får senere i livet.
– Derfor serverer vi ofte hvit fisk her i barnehagen. Ungene elsker det og synes det er kjempegodt. Det gjør meg selvfølgelig veldig glad, sier hun.