Med enkle grep kan du unngå matforgiftning fra rester av ris og pasta
Først når det er veldig mange bakterier til stede, får du diaré og kanskje oppkast. Men det går fint an å unngå dette uten å måtte kaste mat.
Publisert
At kokt ris og pasta kan bli farlig hvis det står for lenge på kjøkkenbenken, dukker opp i media med jevne mellomrom.
Men hvor farlig er det egentlig? Og hva kan vi gjøre for å unngå å bli matforgiftet av ris- og pastarester?
Syndebukken heter Bacillus cereus og er en bakterie som finnes naturlig i jorda. Der kan den ha ligget i dvale i hundrevis, tusenvis eller millioner av år. Før den en vakker dag våkner opp i maten vår.
Men om vi blir matforgiftet eller ikke, avhenger av mengden.
− De fleste mennesker spiser sikkert noen Bacillus cereus hver dag uten å bli syke av det, sier professor Marina Elisabeth Aspholm ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) til forskning.no.
Forsiktig etter seks timer i romtemperatur
For at du skal bli matforgiftet, må det gjerne ha blitt et sted mellom 1.000 og 100.000 bakterier per gram med mat, anslår Aspholm.
Det skjer først etter at maten har stått lenge utenfor et kaldt kjøleskap.
− Etter seks timer i romtemperatur bør man begynne å være forsiktig, sier NMBU-forskeren.
Men om du blir syk eller ikke, vil alltid avhenge av hvilken variant av bakterien som er til stede, hvilken helsetilstand du har og hva slags type mat
det er snakk om.
Og får du i deg noen få riskorn fulle av bakterier, er det ikke nok til å gjøre deg syk. Men kanskje vil du kjenne litt murring i magen, sier Aspholm.
13 stykker matforgiftet av potetmos
Ris og pasta er ikke de eneste matvarene som er utsatt.
I 2021 ble minst 13 personer i Moss kommune matforgiftet av denne bakterien etter å ha spist den samme hjemmelagde potetmosen.
Et lignende utbrudd skjedde hos 15 personer i Oslo kommune i 2023. Da var den mistenkte matretten en quinoasalat fra et cateringfirma.
Det opplyser Folkehelseinstituttet (FHI) og Mattilsynet til forskning.no. FHI registrerer større utbrudd av bakterien, men ikke enkelttilfeller.
Som regel ingen varige mén
Grunnen til at bakteriene kan gi deg diaré eller oppkast, er at de lager giftstoffer.
Men selv om det er fælt å være matforgiftet, varer sykdommen kort tid og gir oftest ingen varige mén, påpeker Aspholm.
Riktignok finnes det skrekkhistorier fra andre land om folk som har dødd av gamle ris- eller pastarester. Men dette skjer ekstremt sjelden, ifølge Aspholm.
De som døde, hadde typisk spist mat som hadde vært oppbevart i romtemperatur i mer enn to dager. Eller at kjøleskapet ikke hadde lav nok temperatur.
Men du kan unngå også den mer uskyldige matforgiftningen hvis du forstår hvordan denne lumske bakterien oppfører seg. Uten å kaste restene.
Våkner fra dvalen etter koking
På alle matvarer finnes det mange forskjellige bakterier, men de
fleste dør under varmebehandling. Men fordi Bacillus cereus er kapslet inn i en spore, er den
ekstremt motstandsdyktig.
Først etter at matvaren har blitt kokt og alle andre bakterier har dødd, våkner de små bacillusene fra dvalen sin.
Trives i romtemperatur
Det er når maten blir stående for lenge før den settes i kjøleskapet at skaden skjer.
− Det er fordi at når risen og pastaen står på kjøkkenbenken, så får du en temperatur som er helt utmerket for Bacillus cereus å vokse og produsere giftstoffer i, sier Aspholm.
Da vokser bakteriene og deler seg i to. For hver gang dette skjer, blir det dobbelt så mange bakterier i maten. De første timene har dette lite å si for oss, men etter hvert skyter antallet bakterier i været.
Dette skjer også dersom nedkjølingen av maten skjer for sakte eller du holder maten varm på for lav temperatur.
Derfor har NMBU-forskeren følgende tips:
Tar ikke vare på ris-, pasta- og potetrester
Følger flere av oss disse tipsene, kan Norge få ned matsvinnet.
Poteter, pasta, ris og andre kornprodukter er nemlig den typen mat vi oftest kaster som måltidsrester. Uten noe forsøk på lagre restene.
Det viser en undersøkelse fra Norsk institutt for bærekraftforskning (Norsus).
Akkurat hvor mye vi kaster av disse matvarene, finnes det ikke noen god oversikt over, men ved å bruke tall fra instituttet får vi en pekepinn.
I løpet av ett år kaster hver og en av oss:
- I underkant av 1 kilo ris og andre kornprodukter.
- Rundt 2 kilo pasta.
- Rundt 3 kilo poteter og andre potetprodukter.
Dette anslaget er basert på at vi kaster rundt 40 kilo mat hvert år og tall fra en spørreundersøkelse Norsus gjennomførte i 2021.
———Referanser
Kartleggingsrapport for matbransjen og forbrukerleddet, Norsus, 2023.
Kartleggingsrapport for matbransjen, undervisning- og omsorgsektoren og forbrukerleddet, Norsus, 2021. Pdf.
