Forskning.no skrev nylig om teorier for utviklingen av den moderne celle. De fleste teoriene innbefatter et visst innslag av symbiogenese - det fenomen av to ulike og ubeslektede organismer, A og B, slår seg sammen og blir til en helt ny organisme, C.

Forskerne er imidlertid uenige om hvor stor rolle symbiogenesen har i utviklingen av den moderne (eukaryote) cellen, og i livets utvikling i sin helhet. De fleste mener at to av den moderne cellens organeller, mitokondriene og plastidene, beviselig er rester etter bakterier som en gang i tidenes morgen ble slukt av alle cellers far (eller mor?).

De fleste mener imidlertid også at denne alle cellers far, allerede var en eukaryot (altså moderne), som da angivelig hadde utviklet seg fra bakterier via mer tradisjonelle mekanismer - gjennom seleksjon på den variasjon som oppstår gjennom tilfeldige mutasjoner.

Et mindretall mener imidlertid at ovenfor nevnte symbiogenese også sto bak resten av cellen - at hele vår moderne celle kan betraktes som en kollasj av tidligere bakterier som har inngått genetisk bindende symbiose.

BBC news melder nå at amerikanske forskere for første gang har funnet en organell inne i en bakteriecelle. Denne organellen forekommer i tillegg også i eukaryote celler, noe som får enkelte forskere til å hevde, ifølge BBC, at dette viser at den studerte bakterien (Agrobacterium tumefaciens) på ett eller annet vis representerer et felles genetisk opphav for begge typer celler.

En vel så fornuftig slutning ville kanskje være å si at Agrobacterium representerer et mellomstadium mellom bakterier (prokaryoter) og moderne celler (eukaryoter). Den amerikanske evolusjonsbiologen Lynn Margulis hevdet nylig overfor forskning.no at det finnes mange slike mellomformer ute i naturen, men at ingen kjente dem, fordi ingen lette på riktig sted.

Dette funnet kan, med andre ord, være en støtte til hennes hypotese.