I denne hulen har forskere funnet levninger fra de tidligste moderne menneskene i Europa
Levningene er datert til å være rundt 45 000 år gamle og er funnet i Bacho Kiro-hulen i Bulgaria.
I flere hundre tusen år var neandertalerne nesten alene om å leve i Europa. Men i perioden for mellom 50 000 og 39 000 år siden skjedde det noe.
I denne tiden ble det færre og færre neandertalere, mens moderne mennesker, Homo sapiens, blir mer og mer dominerende. For rundt 39 000 år siden forsvinner sporene etter neandertalerne i Europa.
Hvor lenge levde moderne mennesker og neandertalere sammen, og når kom de første Homo sapiens til Europa?
Det blir ofte sagt at moderne mennesker hadde kommet seg til for eksempel dagens Storbritannia eller Italia rundt 41-45 000 år siden. I Italia har det blitt funnet Homo sapiens-tenner, hvor det arkeologiske laget tennene ble funnet i er datert til denne tidsperioden.
Dette er en indirekte datering, siden ikke tennene selv har vært gjennom en radiokarbon-datering. Hvis du vil ha en innføring i den grunnleggende vitenskapen bak slik datering, kan du lese mer på forskning.no.
Nå har en stor forskergruppe, ledet av blant annet Jean-Jaques Hublin og Helen Fewlass ved Max Planck-instituttet i Tyskland, publisert nye dateringer av Homo sapiens-knokkelrester fra en hule i Bulgaria.
Forskerne mener at de har gjort de mest nøyaktige dateringene av det som sannsynligvis er de tidligste, kjente levningene av Homo sapiens i Europa.
Og bevisene kommer fra en hule som ble utgravd for første gang på 1930-tallet.
Brukt i mange tusen år
Hulen kalles Bacho Kiro, og ligger omtrent midt i landet. Den har blitt gravd ut i flere omganger, på 1930- og 1970-tallet, og senest i 2015 - blant annet for å gjøre nøyaktige dateringer.
Det har blitt funnet tusenvis av gjenstander og knokler i denne hulen. Steinverktøy, pynteperler som kanskje skulle henge rundt halsen, og over 10 000 knokler fra forskjellige byttedyr.
Alt tyder på at denne hulen ble brukt av forskjellige menneskerarter i mange tusen år.
Forskerne bak de nye studiene har datert flere forskjellige menneskeknokler fra forskjellige arkeologiske lag inne i hulen. Forskerne har også trukket ut DNA, og sammenlignet dette med moderne mennesker, neandertalere og tidligere Homo sapiens.
En Homo sapiens-jeksel viste seg å være blant restene som stammer fra de eldste moderne menneskene i Europa som vi foreløpig kjenner til.
45 000 år
Denne tanna og flere andre av knokkelfragmenter blir datert til å være mellom 46 790 og 42 810 år gamle, altså omtrent 45 000 år gamle.
Forskerne har også brukt forskjellige teknikker for å få så pålitelige dateringer som mulig. Så gamle karbon-14-prøver kan fort være forurenset, og dermed gi en unøyaktig datering.
De har i tillegg datert arkeologiske lag og dyreknokler for å bygge opp en tidslinje for denne hulen. Spor og levninger etter mennesker strekker seg over et langt tidsrom, og de siste sporene etter Homo sapiens var rundt 34 000 år gamle.
Knokler fra disse hulene har tidligere blitt datert, men forskerne mener dateringene ikke har hatt god nok kvalitet, ifølge forskningen, som er publisert i Nature og Nature Ecology & Evolution.
DNA-testene viste at disse menneskene var Homo sapiens, og at de bar på arvemateriale som faller inn i de samme gruppene med mennesker fra utenfor Afrika.
Men de eldste menneskerestene tilhørte en annen genetisk gruppe, som sannsynligvis kom inn fra øst. Forskerne viser til Homo sapiens-funn i Sibir, som kan dateres til omtrent den samme tiden.
Dette betyr kanskje at Europa ble befolket av Homo sapiens i flere runder.
Samme område som neandertalere
Denne tidslinjen kan også bety at det var mye kontakt mellom Homo sapiens og neandertalerne i denne delen av Europa. Neandertalerne var til stede i området fram til omtrent 40 000 år siden, ifølge Nature-artikkelen.
De viser også til annen forskning, som beskriver et 42 000 - 37 000 år gammelt Homo sapiens-individ fra Romania. Dette funnet ble publisert i Nature i 2015, og DNA-analyser av denne personen viste at vedkommende hadde svært mye neandertaler-DNA.
Forskerne mener at denne personen hadde en neandertaler-slektning innenfor bare seks generasjoner.
Så nå foregår det kanskje en finjustering av tidslinjen for det moderne menneskets inntreden i Europa.
Referanse:
Hublin mfl: Initial Upper Palaeolithic Homo sapiens from Bacho Kiro Cave, Bulgaria, Nature 2020. DOI: 10.1038/s41586-020-2259-z. Sammendrag
Fewlass mfl: A 14C chronology for the Middle to Upper Palaeolithic transition at Bacho Kiro Cave, Bulgaria. Nature ecology & evolution. DOI: 10.1038/s41559-020-1136-3. Sammendrag