En mann som trolig ble korsfestet er funnet i Storbritannia.

Mannen ble gravlagt en gang mellom år 130 til 360 e.kr. På den tiden var deler av Storbritannia under romersk kontroll.

Korsfestelse var en brutal henrettelsesmetode som ble brukt av romerne. Det er tidligere gjort tre andre skjelettfunn som kan være bevis for praksisen. Det nye funnet er det første arkeologiske beviset for korsfestelse i Nord-Europa.

Fremstod ikke som noe uvanlig

Oppdagelsen ble gjort i forbindelse med undersøkelser i forkant av et bolig-prosjekt i Fenstanton i Cambridgeshire.

Det ble funnet rester av en romersk landsby og flere små gravplasser med totalt 48 individer.

Arkeolog Corinne Duhig ved University of Cambridge og David Ingham ved selskapet Albion Archaeology har skrevet om funnene i British Archaeology magazine.

En av de gravlagte var en mann på mellom 25 og 35 år. Fagfolkene la ikke merke til noe spesielt før skjelettet ble brakt til et laboratorium i Bedford og rengjort.

Da oppdaget de at i den ene foten var det en kraftig spiker tvers igjennom hælbeinet.

Dødsdømt

Arkeologene skriver at det er vanskelig å finne en annen forklaring på spikeren igjennom hælen enn at han ble korsfestet.

De vurderte muligheten for om spikeren kan ha blitt hamret inn ved et uhell etter mannen var død i forbindelse med bygging av en kiste.

Det ville være rart om kisten ble bygget direkte rundt mannen. Dessuten ville beinet bare ha blitt dyttet vekk av spikeren.

I graven ble det funnet 12 andre spiker og litt rester av tre. Forskerne tror han lå på en båre eller en plate av tre, ikke i en kiste.

Det er et grunt hull over spikerhullet i hælen, noe som tyder på et avbrutt første forsøk.

«Selv om dette ikke kan tas som et uomtvistelig bevis på at mannen ble korsfestet, virker det som den eneste plausible forklaringen», skriver Albion Archaeology i en pressemelding.

Hvem var han?

DNA-analyser viste at mannen ikke var direkte i slekt med andre som var gravlagt på stedet, men han var en av de innfødte, ifølge The Guardian.

I likhet med de fleste andre voksne som ble funnet, hadde han skader og helseproblemer.

– På samme måte som for mange av hans medmennesker ville livet ha vært smertefullt på grunn av dårlig tannhelse, skriver arkeologene.

Han hadde i tillegg begynnende artritt i ryggraden og nedre del av leggbeinet viste tegn på skade. Arkeologene skriver at det kan komme av inflammasjon på grunn av sykdom eller lokal irritasjon på grunn av at han var bundet eller i lenker.

Han kan ha vært en slave. Korsfestelse ble forbudt i år 212, men det gjaldt ikke for slaver. Samtidig ble det gjort unntak også for andre.

Mannen ble gitt en respektfull begravelse. Hendene var foldet over kroppen og han ble begravet på vanlig måte.

En ille måte å dø på

Korsfestelse var relativt vanlig i romertiden, men forbeholdt de mest alvorlige forbrytelsene, sier David Ingham ved Albion Archaeology til Business Insider. Han ledet utgravningene.

Ingham nevner trusler mot staten, oppvigleri og hekseri som eksempler.

Det var sjelden at frie romerske borgere ble dømt til å dø på korset. Henrettelsesmetoden ble mest brukt mot slaver, opprører og kriminelle fra de nedre samfunnslagene, ifølge Store norske leksikon.

Det tok timer eller flere dager før den dømte døde. I en tidligere sak fra Videnskab.dk, nevner smerteforsker Lars Arendt-Nielsen korsfestelse og det å fryse i hjel som de verste måtene å dø på.

Døden inntraff som regel av oksygenmangel når brystmusklene ble utslitt, kanskje kombinert med dehydrering og blodtap, ifølge artikkelen i British Archaeology magazine.

Lignende funn i Jerusalem i 1968

Arkeologene skriver at selv om korsfestelse var nokså vanlig, så er det ikke så sannsynlig å finne knokler som beviser det. Spiker ble ikke alltid brukt. Det var vanligere å kun binde offeret til korset.

Videre var det kanskje ikke alle de dømte som ble gitt en ordentlig begravelse, i motsetning til mannen fra England.

Det er tidligere funnet tre andre arkeologiske bevis for korsfestelse. To skjeletter fra Italia og Egypt hadde hull i hælbeinet som kan være fra spiker, men det er ikke sikkert.

Et skjelett funnet i Jerusalem i 1968 hadde spiker igjennom hælen på samme plass som mannen fra England.

Funnet i Cambridgeshire er nå det fjerde eksempelet.

– Vi vil aldri få vite navnet hans eller forbrytelsen han tilsynelatende ble dømt for, men hans historie vil bli grublet over av mange flere i dag enn som noen gang kjente han da han døde, avslutter Corinne Duhig og David Ingham i British Archaeology magazine.

Kilder:

Corinne Duhig og David Ingham: «Crucifixion in the Fens: life & death in Roman Fenstanton», British Archaeology magazine, januar/ februar 2022. Tilgjengelig her.

Pressemelding fra Albion Archeology: Roman crucifixion burial at Fenstanton, Cambridgeshire

The Guardian: Best physical evidence of Roman crucifixion found in Cambridgeshire