Homo heidelbergensis har trolig oppholdt seg i en grotte for en halv million år siden – flere hundre tusen år før Homo sapiens.(Bilde: Rekonstruksjon av en Homo heidelbergensis fra en utstilling i USA i 2016)
Steinredskaper funnet i polsk grotte er levninger fra gåtefull, utdødd menneskeart
Ny forskning viser at steinredskaper funnet i Polen er mye eldre enn Homo sapiens.
JohanGudmandsenJOURNALIST, VIDENSKAB.DK
Steinredskaper funnet i en grotte i det sørlige Polen gir oss nå mer kunnskap om et mystisk og avgjørende kapittel i menneskehetens historie.
I en ny studie beskriver forskere at steinredskapene ikke er 12.000-40.000 år gamle, som ekspertene trodde da de ble funnet i 1960-årene.
Egentlig er de mye, mye eldre: Forskerne mener nemlig at steinredskapene er fra en periode som varte fra for omkring 550.000 til 450.000 år siden.
Det vekker stor begeistring hos Peter C. Kjærgaard, professor i evolusjonshistorie og museumsdirektør ved Statens Naturhistoriske Museum.
– Det er en eksepsjonell interessant periode i menneskehetens historie, forteller han.
– Men samtidig er det en av de periodene vi vet aller minst om. Den har rett og slett ikke fått den oppmerksomheten den fortjener.
Den nye dateringen er spesielt interessant fordi den viser at det ikke var Homo sapiens – den menneskearten du og jeg tilhører – som laget disse redskapene.
Homo sapiens oppsto for omkring 300.000 år siden.
Dessuten er det ikke mer enn om lag 55.000 år siden de første moderne menneskene bosatte seg permanent i Europa.
Steinverktøyenes opphavsmenn må i stedet ha vært en utdødd menneskeart: Homo heidelbergensis.
De omkring 500.000 år gamle steinredskapene fra Tunel Wielki i Polen. De viser tydelige tegn til «knapping» – prosessen der mennesker bearbeider stein med en annen stein.(Bilde: Małgorzata Kot et al.)
Heidelbergensis lignet oss
Homo heidelbergensis er den sannsynlige stamfaren til Homo sapiens, men også til neandertalerne, forteller Peter C. Kjærgaard.
Heidelbergensis oppsto trolig i Afrika for omkring 600.000 år siden, men det er stor usikkerhet. Fra for omkring 500.000 år siden har vi sikre funn som viser at de bosatte seg i Europa.
De som utvandrer til Europa, ble etter hvert til neandertalerne, mens Homo sapiens stammer fra de som ble i Afrika.
– Har sett ut som oss, fortsetter Kjærgaard.
– Men det har likevel vært noen viktige forskjeller. Heidelbergensis hadde større kranier, var litt kraftigere bygget og hadde mer markerte øyenbrynsbuer. Men de var like høye som oss, og kroppsbygningen var veldig lik, så de har gått og beveget seg på samme måte.
Kranium fra Homo heidelbergensis og fra Homo sapiens kranium. Homo heidelbergensis levde mellom 200.000-600.000 år siden i Afrika og Europa og er en sannsynlig stamfar til både Homo neanderthalensis og Homo sapiens. H. heidelbergensis var robust bygget, forholdsvis høye, hadde større panne og et flatere ansikt enn hos tidligere menneskearter. Kulturelt har vi sikre spor av bruk av ild, solide steinredskaper og trespyd. De var omnivore med spor av kannibalisme.(Bilde: Anders Drud / Statens Naturhistoriske Museum / Shutterstock / Johan Gudmandsen)
Heidelbergensis og sapiens har levd samtidig
Man mener at de siste individene av Homo heidelbergensis døde ut for omkring 200.000 år siden, noe som vil si at de i en periode har levd samtidig som Homo sapiens. Man vet imidlertid ikke om eller hvordan de to artene har interagert, forteller Kjærgaard.
Annonse
– Vi vet at det er neandertal-DNA i det moderne mennesket, og at vi har fått barn på kryss og tvers. Vi har fortsatt ikke et fullt genom av heidelbergensis, så vi vet ikke om de også er i genene våre. Men det finner vi forhåpentligvis snart ut, sier han.
– Jeg håper og tror vi har et fullt Homo heidelbergensis-genom i løpet av de neste fem årene. Det er noe som blir jobbet hardt med, forteller professoren.
Rekonstruksjon av en Homo neanderthalensis (neandertaler). Mennesker i dag består av en til fire prosent neandertal-DNA. Hos mennesker med afrikansk avstamming er det imidlertid mindre, omkring 0,3 prosent.(Bilde: Neanderthal-Museum, Mettmann / CC BY-SA 4.0)
Hvordan daterte forskerne steinredskapene?
Den originale dateringen av steinredskapene ble utfordret av den polske arkeologen Claudio Berto fra Universitetet i Warszawa. Han poengterte at dyreknokler fra samme grotte med stor sannsynlighet var eldre enn 40.000 år, skriver ScienceAlert.
Arkeologer gikk derfor tilbake for å undersøke grotten 50 år senere.
Dypt nede i jordlagene fant de flere dyreknoklene. Og av dem var flere fra dyr som i dag er utdødde, men som levde i området for en halv million år siden: Blant annet den europeiske jaguaren, (Panthera gombaszoegensis), mosbechulven (Canis mosbachensis) og hulebjørnen (Ursus deningeri).
Disse dyreknoklene ble funnet i samme jordlag som steinredskapene. Dermed kom arkeologene fram til den nye dateringen.
Skjelett fra den utdødde hulebjørnen som det ble funnet knokler fra i grotten i Polen. Dette eksemplaret er på utstilling ved Statens Naturhistoriske Museum.(Bilde: Anders Drud / Statens Naturhistoriske Museum)
Fortsatt mange spørsmål
Steinverktøyene og den nye dateringen gir oss ny kunnskap om Homo heidelbergensis, forteller Peter C. Kjærgaard.
– Vi lærer jo at de, akkurat som sapiens og neandertalerne, har oppholdt seg i grotter. Vi vet ikke om de har bodd der fast, men de har i hvert fall vært der midlertidig. De har jaktet på dyr og gjort opp ild inne i hulene, sier han og legger til at det ikke er noen tvil om at de har hatt et hardt liv da klimaet i Europa på denne tiden var brutalt og kaldt.
– Men fordi forskning på heidelbergensis har fått for lite oppmerksomhet, vet vi for øvrig veldig lite om dette, fortsetter han.
– Hvordan bodde de? Hvordan brukte de landet og naturen og hvordan beveget de seg med sesongene? Og hvordan håndterte de klimaendringene på den tiden? Det er blant de spørsmålene vi nå kan få svar på, sier professoren.
Annonse
– Det er utrolig spennende. Og det er et hull i menneskets historie vi endelig begynner å fylle ut. Jeg tror at de neste ti årene blir de rikeste i forhold til oppdagelser i løpet av denne perioden.
