Orakelet i Delfi var et sentrum i gresk religion i mer enn 1000 år. Hit kunne både jevne borgere og herskere komme for å få råd om hva framtiden ville bringe, på alle livets områder.

Skulle man få seg en ny elskerinne? Skulle man gå til krig? Hvilke forretninger skulle man satse på?

Hos oraklet i Apollontempelet ved Parnassosfjellet kunne man nemlig få beskjed rett fra guden Apollon (bildet til høyre). Sentralt i denne kommunikasjonen sto en kvinne som bar tittelen Pythia.

Pythia ble satt på en plattform med tre ben, reist opp over en revne som gikk rett inn til hjertet av fjellet.

Her satt hun og inhalerte dunstene som kom opp av sprekken. Dunstene ga henne syner, syner som ble tolket som beskjeder fra Apollo. Men hvilke gasser var det som gav gudesynene?

Gudenes dunst

Vi har faktisk en beskrivelse av hvordan de luktet, fra Plutark, som var yppersteprest i tempelet en periode. I følge ham hadde dunstene en søtlig lukt.

Historikere og andre forskere har ikke alltid trodd på ham. I første halvdel av forrige århundre så mange på historiene om bergsprekken og dunstene som litt av en myte.

Grunnen var at arkeologiske utgravninger av tempelet i Delfi og undersøkelser av området rundt ikke ga noen holdepunkter for at det var noen slik guddommelig sprekk der.

Men på slutten av 1990-tallet kom geologen Jelle de Boer fra Wesleyan University i Middletown, Connecticut med en ny hypotese.

De Boer pekte på to forkastninger i fjellet. Disse forkastningene løp rett under tempelet, og forskeren mente at dette kunne være kilden til de spesielle dunstene, skriver Science, med henvisning til siste nummer av bladet Geology.

De Boers forskergruppe fant spor av etylen, et stoff som stimulerer sentralnervesystemet, i en kilde i området. Resultatet av etylenpåvirkning kan være en euforisk tilstand, og de Boer og kollegene mente derfor at det var etylen som sto bak budskapene fra gudene.

Frikjenner etylen

Men som så ofte i forskningsverdenen står forsker mot forsker. Italieneren Giuseppe Etiope arbeider ved det nasjonale instituttet for geofysikk og vulkanologi i Roma. Han er skeptisk til de Boers påstander.

Grunnen er at Etiope mener bergartene under tempelet umulig kan ha inneholdt etylen tilstrekkelig store konsentrasjoner

Etiope underbygger sine påstander med målinger gjennomført med en bærbar laser i Delfi, der det bare ble funnet ørsmå mengder etylen. Derimot viste det seg å være gode mengder med karbondioksid og metan som siver inn fra bakken i området.

Så Etiope og hans kolleger mener at dersom synene i Delfi skyldtes at karbonioksiden og metan førte til luftmangel i kammeret, og som førte til at prestinnene fikk den guddommelige inspirasjonen.

Benzen?

Den søte duften Plutark snakket om kan ha kommet fra benzen, som kan ha kommet fra kilder i området, selv om stoffet ikke ble funnet i området. Men mye kan ha skjedd siden antikk tid.

De Boer mener imidlertid at etylen er den sterkeste kandidaten, og at benzen er for giftig til å ha vært en god kandidat for den guddommelige gassen.

Grunnen er simpelthen at det som kjent ikke nødvendigvis så sunt å puste inn gasser, og det å puste inn benzen er såpass usunt at den som jevnlig pustet inn slike gasser, neppe ville overlevd mer enn et år.

Uansett gass er det ingen tvil om at oraklet hadde en viktig rolle.

Guddommelig rikssynser

- Oraklet i delfi var en enormt viktig institusjon i det greske samfunnet. Hvis det var tvil i et viktig politisk spørsmål, spurte man oraklet til råds, forklarer Jens Braarvig til forskning.no.

Braarvig sammenligner orakelet med dagens rikssynsere: Folk man kaller inn for å mene noe i tilfeller der man ikke har klare fakta å basere avgjørelser på.

Sentralt i orakelet skal selvsagt ha vært sprekken i tempelet, der Pythia skal ha pustet inn dunstene eller gassene.

- “Inspirare” er latin for “å puste inn”, så man kan jo si at denne kvinnen var inspirert i dobbel forstand, sier Braarvig.

Pythias tungetale ble så tolket av prester.

- Så hvilken makt hadde ikke dette presteskapet, som tolket uttalelsene til den lallende kvinnen? spør Braarvig.

Han påpeker at tanken om sannhet i rusen slett ikke har forsvunnet inn i historiens dyp.

- Men i dag har vi i stedet talemåter som “In vino veritas” og “av barn og fulle folk skal man høre sannheten”, sier han.