For 456 år siden eksploderte et svensk krigsskip. Skipet, som gikk til bunns i Østersjøen, var et av Nord-Europas største og mest fryktede marinefartøyer.

Fartøyets besetning kjempet i Den nordiske sjuårskrigen.

Omkring 800 mann, både svenske og danske soldater, var om bord da kruttkammeret i den forreste delen av Mars, som var skipets offisielle navn, eksploderte.

Vraket har siden den fatale dagen ligget på bunnen av det mørke havet. Først i 2011 ble det funnet på 75 meters dyp utenfor Sveriges nest største øy, Öland.

Dyreknokler funnet i byssen

Dykkere og arkeologer har i de åtte årene som har gått, undersøkt vraket. Håndgranater, kanoner, en sølvskatt og menneskeknokler er blant funnene.

Les mer om funnene og skipets historie i videnskab.dk-artikkelen Arkæologer afslører nye fund fra det legendariske krigsskib «Jydehaderen».

Nå har det internasjonale ekspedisjonsteamet som undersøker skipsvraket presentert dykkernes siste funn, forteller marinarkeolog Rolf Fabricius Warming, som er leder av den internasjonale organisasjonen Society for Combat Archaeology og spesialist på arkeologiske våpenfunn.

– Vi har identifisert byssen (skipskjøkkenet; red.) og har dermed kommet litt nærmere livet om bord, sier Warming, som gir råd til dykkerne.

Se en 3D-modell av skipsvraket. Modellen er laget ut fra dykkernes videoopptak på bunnen av havet. (Video: Ingemar Lundgren / Ocean Discovery / Mars Project)

Det ligger hulter til bulter

I byssen har dykkerne funnet flere gjenstander, blant annet en jernkonstruksjon som antagelig har fungert som en grill, samt tallerkener, fat og gryter.

– Alt sammen ligger hulter til bulter, og dykkerne kan bare inn gjennom små hull i vraket. De fant også en masse dyreknokler fra måltider, men vi har fortsatt ikke identifisert hvilke dyr de kommer fra, sier Warming.

Forrige gang funn fra vraket ble avslørt, var det menneskeknokler der.

– Med tanke på at om lag 800 mann ifølge skriftlige kilder gikk ned med skipet, må det ligge flere knokler et sted der nede. Det er fortsatt en stor del av vraket vi ikke har undersøkt, blant annet forstavnen. Det kan være vi finner flere knokler der, sier Warming.

– Selv etter åtte års studier har vi fortsatt bare skrapt i overflaten.

Fiender hektet seg fast med entrehaker

Rolf Fabricius Warming er mest opptatt av en jernkrok som også er blant de nyeste funnene fra vraket.

Kroken, som kalles en entrehake, har sannsynligvis tilhørt svenskenes fiender, som har brukt den til å hekte seg fast.

Entrehaken er den andre av sitt slag som blir funnet i vraket, og trolig den andre i hele verden. Funnet av de to krokene gir et unikt innblikk i maritim nærkamp, forteller Warming.

– Nå har vi to av disse veldig sjeldne funnene. Krokene har antagelig tilhørt fiender som har brukt dem til å hekte fast skipet sitt fast til Mars for å kunne komme om bord og innlede slagets nærkampfase, sier Warming.

– Siden skipet sto i brann og til slutt eksploderte, har de nok forsøkt å komme seg unna, men ikke rukket å få med seg alt utstyret, utdyper han.

Kaos om bord før Jydehateren eksploderte

Skriftlige kilder forteller at det var kaotiske tilstander om bord da Mars eksploderte.

Om bord på skipet var ikke bare den svenske besetningen, men også 300–400 fiendtlige soldater fra den danske hæren som hadde tatt kontroll over det gigantiske fartøyet og var i ferd med å plyndre det.

Like før Mars eksploderte, hadde den svenske besetningen nemlig vært i hard kamp med et dansk krigsskip. Under kampene hadde de danske styrkene klart å kapre det svenske fartøyet.

Les mer om danskenes kapring av svenskenes største marinefartøy i videnskab.dk-artikkelen Historie med krutt i: Da Herluf Trolle erobret «Jydehaderen».

Mars var ikke laget til nærkamp

Entrehaken tilhørte antagelig et av de danske krigsskipene, som var bygget til nærkamp, mens Jydehaderen, som et av de første krigsskipene i Nord-Europa, ble bygget til langdistansekamp med kanoner.

– Mars var ikke bygget til nærkamp og har derfor sannsynligvis ikke hatt en entrehake om bord, sier Warming.

Entrehakene som er på størrelse med ankre, ble kastet om bord med et tau med et kraftig jernkjede i enden, slik at den angrepne parten ikke kunne skjære det over.

– Vi kjenner det fra malerier og tegninger av den tidens krigsskip. De hang fra baugsprydet og var en fast del av skipenes utrustning, sier Warming.

Vraket skal bli på havbunnen

Vrakrestene fra Mars blir undersøkt av en internasjonal forskergruppe ved hjelp av en spesiell teknikk som kalles fotogrammetri, som brukes til å lage nøyaktige, digitale 3D-modeller av vraket, forteller marinarkeologen.

Vrakdelene og gjenstandene om bord skal bli liggende på havets bunn, så arkeologene sender ut profesjonelle dykkere med undervannskameraer.

– Vraket ligger 75 meter under vann. Det er veldig mørkt der nede. Samtidig har vraket mange nivåer og huler, noe som gjør det vanskelig å bruke tradisjonelle dokumentasjonsmetoder. Dykkerne får ikke noe godt overblikk nede, sier Warming.

Skipsvrak havner på digitalt museum

Dykkerne tar bilder av vrakdelene, som blir studert av arkeologene, som bruker fotogrammetri til å få de riktige størrelsesforholdene og koordinatene i 3D-modellene sine.

Dermed kan de lage en tro 3D-kopi av vraket, selv om det ikke er mulig å få det fulle overblikket nede på havbunnen.

Planen er at dokumentasjonen skal brukes i en digital utstilling ved Västerviks Museum, der besøkende vil få muligheter for å oppleve skipsvraket i Virtual Reality.

Utforskningen av Mars blir gjort av forskere fra det marinarkeologiske forskningsinstituttet MARIS ved Södertörns Universitet, i samarbeid med Västerviks Museum i Sverige. Dykkerne kommer fra dykkerorganisasjonen GUE, Ocean Discovery og MMT.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.