På det lille knivbladet er det seks runer, etterfulgt av tre fordypninger.

Kniven er anslått til å være nesten 2.000 år gammel. Runene ble risset inn i kniven rundt år 150 e.Kr. Til sammenligning ble Danmarks kanskje mest kjente runer – inskripsjonene på Jellingestenene – laget først 800 år senere.

Det er «et helt unikt funn», sier Jakob Bonde, arkeolog og museumsinspektør ved Museum Odense.

Museets arkeologer fant kniven under utgraving av et gravfelt øst for Odense, på øya Fyn. Den lå i en grav sammen med en rekke andre gjenstander som et jernaldermenneske har fått med seg i døden.

Blant annet tre draktnåler, brukt til å holde klesplagg på plass. Nålene har vært avgjørende for dateringen av kniven og runene.

– Akkurat den typen draktnåler hører til i en veldig smal tidsramme, som kan plasseres i år 150 e.Kr., og kniven ble lagt i graven samtidig, sier Jakob Bonde.

Lite sverd

Først så ikke arkeologene inskripsjonen på kniven. Det var da en konservator renset den for rust at runene ble synlige. Jakob Bonde kontaktet da det danske Nationalmuseets runolog Lisbeth Imer.

Kniven ble studert i mikroskop, og Imer tolket seg gjennom runeinnskriften. Hun har funnet ordet hirila, som på gammelnorsk kan bety «lite sverd».

– Det er en av de vanskeligste inskripsjonene jeg har sett på i Danmark. Når jern ruster, blåser det seg liksom opp og lager små klumper på overflaten. Derfor er man hele tiden i dialog med konservatoren for å høre om en rustklump kan tas bort, slik at man kan se hva som er under, forklarer Imer.

Når noe blir synlig, kommer neste utfordring. Når vi er så langt tilbake i tid som med runene på den danske kniven, er det ikke så mye å sammenligne med.

Imer ser derfor på både yngre runer og rekonstruksjoner av vikingtidens språk når hun leter etter runenes betydning.

Vi kan bare gjette på om hirila er navnet på selve kniven eller på knivens eier.

Et fingeravtrykk fra fortiden

Ifølge seniorforsker og forhistorisk arkeolog Ole Kastholm gir funnet et sjeldent innblikk i en av de tidligste skriftkulturene på våre breddegrader.

– Mange tror at arkeologi handler om gamle ting, men i virkeligheten handler det om mennesker og om forbindelsene vi kan prøve å skape mellom oss i dag og dem fra fortiden, sier Kastholm fra Roskilde Museum (ROMU).

Han sammenligner budskapet på kniven med et fingeravtrykk eller en hårlokk.

– Det bringer oss veldig tett på fortidens mennesker, selv om både språket og verdensbildet vårt ville vært så forskjellig at vi neppe ville forstått et kvekk av  hverandre hvis vi kunne møttes på tvers av tid, sier han.

Siden 2013 har Kastholm hatt ansvaret for ROMUs undersøkelser av gravplasser fra romersk jernalder i Vindinge utenfor Roskilde. Altså samme periode som kniven er fra.

Draktnålene som lå i graven med kniven, kan plasseres i det som kalles eldre romersk jernalder, forklarer han. Gjennom dem er runene på kniven indirekte datert til år 150 e.Kr.

Kniven er dermed på alder med en annen runeinnskrift som hittil har vært regnet som den eldste, nemlig en liten beinkam fra Vimose – også på Fyn – hvor ordet harja er risset inn. Harja kan enten bety «kam» eller er et personnavn som stammer fra ordet «hær», sier Lisbeth Imer. Kammen ble funnet i 1865 og er utstilt på Nationalmuseet i København.

Uoppdagede runer på museene?

– Om man kan snakke om kniven som det eldste funnet, er nok en smakssak. Etter mitt syn må man utdype og si «det eldste kjente» funnet. Når vi har å gjøre med en gruppe funn som det er så få av som runeinnskrifter fra eldre jernalder, har vi ikke det fulle bildet i dag, sier Kastholm.

Runer som er skrevet på organiske materialer, som tre, er ikke bevart. Og det kan være runer som er risset inn på nedbrutte metaller, slik som jernkniven, som ikke er oppdaget ennå.

Både Jakob Bonde og Lisbeth Imer sier det kan finnes metallgjenstander på museene som inneholder runer som ikke er oppdaget ennå.

– Det er så få funn av runeinnskrifter fra den perioden at vi må anta at vi bare har  bevart toppen av isfjellet. Vi må regne med at tusenvis av inskripsjoner ikke har klart seg til i dag, så et funn som dette er ekstremt spennende, sier Imer.

Forbindelse til Romerriket

Om det er en sammenheng mellom funnene av kam og kniv er ukjent.

– Men funnet bekrefter at vi har de eldste inskripsjonene på Fyn. Det sier også noe om den enten direkte eller indirekte tilknytningen man hadde til Romerriket på denne tiden, sier Bonde.

Tidsperioden fra år 1 e.Kr. til omtrent år 400 e.Kr. kalles også romersk jernalder, både i Danmark og Norge. Det er fordi skandinavenes kontakt med Romerriket var på topp da. Vi handlet med hverandre, den romerske hæren oppholdt seg flere steder i Norden, og folk her nord så at romerne hadde et skriftspråk og lot seg kanskje inspirere.

– De har hatt kjennskap til romerske skikker og til at man kunne vise tilhørighet til en klasse via gjenstandene sine. Det er overklassen og den intellektuelle eliten som har hatt tilgang til skriftspråk, og det har de vist ved for eksempel å risse runer inn i våpen og andre gjenstander, sier Bonde.

Han legger til at i området hvor kniven er gravd ut, er det også funnet romerske mynter.

Paradeutstyr

Også Lisbeth Imer peker på at jernalderens skriftkultur var forbeholdt eliten:

– Når vi finner inskripsjoner på metaller, er det alltid på de monstrøse draktspennene og den delen av utstyret som tilhører «paradeutstyr», for eksempel skjold med skjoldbuler av sølv som ser flotte ut, men ikke duger i krig. Offiserer har hatt dem som del av paradeutstyret sitt.

Samtidig var skriftkulturen utvilsomt mer utbredt enn det de få funnene fra den tiden viser. Runene har bare forsvunnet fordi de var skrevet på ikke-bevarte materialer.

Kniven står utstilt på Møntergården i Odense fra fredag 2. februar. Les mer på Museum Odense.

© Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Denne spennen ble trendy på slutten av vikingtiden og middelalderen

Verdens eldste runer er funnet ved Tyrifjorden