Små, spisse gjenstander av flint funnet i Grotte Mandrin ble rekonstruert og festet på piler.
Små, spisse gjenstander av flint funnet i Grotte Mandrin ble rekonstruert og festet på piler.

De første moderne menneskene som kom til Europa, jaktet med pil og bue

Mange små pilspisser er funnet i en hule i Frankrike. Forskere gjenskapte steinalderpilene og testet dem på døde geiter.

I en hule kalt La grotte Mandrin i Frankrike ble det funnet en tann og redskaper av stein som tyder på at vår art ankom Europa allerede for 54.000 år siden. Det er flere tusen år tidligere enn de forrige eldste bevisene.

En studie om de første sporene etter moderne mennesker i Europa kom i fjor.

Både før og etter sporene av vår art var Mandrin-hulen bebodd av neandertalere. Men et jordlag i grotten, kalt lag E, skilte seg ut. Det vitnet om at Homo Sapiens bodde der i en kort periode. Ikke alle arkeologer var overbevist, skrev Nature.

Nå har forskere undersøkt steingjenstander fra det samme laget i grotten. Det viser seg at mange av gjenstandene mest sannsynlig er pilspisser.

Dette er dermed det eldste beviset på bruk av pil og bue i Europa.

Tidlig ute

De første kjente moderne menneskene i Europa jaktet altså med piler, ifølge den nye studien som er publisert i Science Advances.

Dette kan ha gitt dem en konkurransefordel overfor neandertalerne.

Forskerne har gått grundig til verks for å kartlegge bruken av steingjenstander i hulen.

I lag E ble det funnet flere hundre steingjenstander. Forskerne fant blant annet spissede redskaper som kunne fordeles i to kategorier, større spissede redskaper som var tre til seks centimeter og mindre spisser som var ned til en centimeter lange.

Forskerne mistenkte at de små spissene var brukt til piler.

Små, spissede steiner i forskjellig størrelse.
Små, spissede steiner i forskjellig størrelse.

Rekonstruerte våpen

Forskerne laget rekonstruksjoner av til sammen 82 spydspisser og pilspisser. De brukte flint funnet ved hulen.

Deretter laget de spyd, kastespyd og piler med spissene.

Våpnene ble laget med materialer som steinaldermenneskene hadde tilgang på. Buen ble laget med sener fra hjort. Pilspissene ble limt til pinner med kvae, bivoks og oker.

Forskerne testet våpnene på døde geiter.

Pilene viste seg å fungere godt.

Piler skutt med bue trengte lenger inn i kadaveret enn piler som ble kastet. De fleste pilene gikk over 30 centimeter inn i kjøttet, mens det sjelden gjaldt piler som ble kastet.

Ti piler som ble skutt, gikk rett igjennom dyret. Kastespyd trengte sjelden igjennom huden.

Laure Metz tester de rekonstruerte pilene med bue.
Laure Metz tester de rekonstruerte pilene med bue.

Nok kraft om de ble skutt fra bue

Noen av de større spissene kan ha vært effektive som spydspisser eller som kaste-våpen. Men bare pil og bue kan ha gitt nok kraft til å drepe et dyr med de små spissene, sier arkeolog Laure Metz, som deltok i studien til Nature.

– Det er ikke mulig å bruke disse bittesmå spissene med noe annet enn pil og bue, sier hun.

Forskerne har også studert bruksmerker på spissene funnet i hulen.

Merker på de små spissene lignet skadene som oppstod på pilspissene som ble brukt i eksperimentet.

– Den eneste måten å lage disse bruddene på de veldig små pilene på, var med buen, sier Metz til CNN.

Gransket merker på steinredskapene

I studien undersøkte forskere 852 steingjenstander fra hulen som de betegner som spisser, knivblader og flak.

De forskjellige kategoriene hadde slitespor som tydet på ulik bruk.

Knivbladene og flakene var nesten bare brukt i hjemmearbeid, som å kutte, skjære og arbeide med skinn. Mens de små spissene nesten bare hadde merker etter støt, noe som tydet på at de var kastet eller skutt med, ifølge studien.

Det er mange knokler fra hester i hulen, og Metz tror at dette er et av dyrene menneskene jaktet på med bue, ifølge Nature. De kan også ha jaktet bison og hjort.

Akeologiske utgravinger ved inngangen til Mandrin-hulen.
Akeologiske utgravinger ved inngangen til Mandrin-hulen.

Enig

Chris Stringer, som ikke har vært med på studien, sier til CNN at han er enig i at de små spissene fra Mandrin-hulen bare ville vært effektive som pilspisser og ikke spydspisser.

Han forsker på menneskets evolusjon ved Natural History Museum i London.

Også John Shea, arkeolog ved Stony Brook University i New York, sier til Nature at studien legger fram gode bevis for at dette er piler.

Neandertalere lærte ikke jaktmetoden

Det har vært sparsomt med funn som indikerer bruk av pil og bue langt tilbake i tid i Europa. De beste bevisene kommer fra materialer bevart i myrer som er 10.000 til 12.000 år gamle.

Det har likevel vært kjent at teknologien går langt tilbake i tid.

De eldste bevisene på bruk av pil og bue er fra Sør-Afrika og er 70.000 til 60.000 år gamle.

I 2020 ble det funnet pilspisser på Sri Lanka som var 48.000 år gamle.

I Mandrin-hulen i Frankrike var det ingen tegn til at neandertalerne som holdt til der etterpå hadde lært seg å bruke pil og bue.

Neandertalere fortsatte å bruke kraftige spyd som måtte stikkes eller kastes på store dyr på nært hold.

Var de ikke smarte nok til å ta i bruk buen? Metz tror det heller kan handle om at neandertalerne beholdt sine tradisjoner.

Referanse:

Laure Metz, Jason E. Lewis & Ludovic Slimak: «Bow-and-arrow, technology of the first modern humans in Europe 54,000 years ago at Mandrin, France», Science Advances, 22. februar 2023.

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS