Professor Johan Rönnby og doktorgradsstudent Rolf Warming ved vraket, som ligger ti meter under havoverflaten i Østersjøen.

Det sunkne middelalderskipet «Gribshunden» skjuler unik våpenkiste

Det danske skipet «Gribshunden» sank i 1495. Nå kan funnet av en kiste om bord gi ny innsikt om våpen i senmiddelalderen.

– «Gribshunden» er en gave som bare fortsetter å gi.

Det sier Benjamin Asmussen fra Museet for Søfart i den danske byen Helsingør.

Hvert år dukker det opp ny kunnskap om det verdensberømte danske middelalderskipet som sank i 1495 ved Stora Ekön utenfor Blekinge og som kanskje er det best bevarte skipsvraket fra 1400-tallet.

Vraket ble oppdaget på 1970-tallet. 

Det har nå kommet en ny rapport, basert på dykk ned til skipet der det ble avdekket spennende resultater, ifølge Benjamin Asmussen.

Svært godt bevart

– Det er så mye ved dette vraket som er ekstremt godt bevart, og det er en spennende periode som vi fortsatt vet lite om. Så det er en fornøyelse å følge med hver gang det kommer nyheter derfra, sier Asmussen.

«Griffen», i dag bedre kjent som «Gribshunden», var flaggskipet til kong Hans. Det var et praktskip – 35 meter langt og 12 meter bredt, med kanoner, tre master og to såkalte kasteller bak og foran, det vil si opphøyde kampplattformer.

I 1495 sank skipet med rundt hundre tyske leiesoldater om bord etter en brann under en tur til Kalmar.

Et av de viktigste nye funnene er innholdet i våpenkisten, som har vært kjent siden 2019, forteller rapportens førsteforfatter.

Tilhørte trolig leiesoldater

– Det var en stor suksess at vi klarte å identifisere gjenstandene i kisten, sier den danske marinarkeologen Rolf Warming, doktorgradsstipendiat ved Center for maritime studier ved Stockholms universitet.

Sammen med sin svenske kollega, professor Johan Rönnby fra Södertörns högskola, som har studert vraket siden 2013, dykket han ti meter ned til vraket for å dokumentere innholdet med undervannskameraer.

Deretter satte de bildene sammen til en 3D-modell, kalt fotogrammetri, og som ifølge Warming er en svært viktig del av den marinarkeologiske dokumentasjonen.

Våpenkisten inneholder blant annet flere ulike støpeformer og en blyplate til å lage blykuler til tidlige håndvåpen.

Dette er med andre ord en ammunisjonsverktøykasse som sannsynligvis har tilhørt de tyske leiesoldatene som var om bord på skipet da det sank.

– Kisten, som på tysk kalles en «Zeuglade», er unik, sier Warming.

– Det finnes ingen lignende arkeologiske eksempler fra denne tiden, så det er en enormt viktig gjenstand som kan gi oss et større innblikk i våpen og ammunisjon i senmiddelalderen. Det gjenspeiler en viktig periode i krigføringen da den nye våpenteknologien begynte å bli mer utbredt.

Og dette er viktig for å forstå skipet, sier han.

For det var sannsynligvis på grunn av uforsiktighet skipet eksploderte og sank, slik det står i de historiske kildene.

Våpenkisten. Tallene angir følgende: 1) blyplater, 2-3) støpeformer, 4) den avlange siden av kisten, 5) «bokser», muligens kruttbeholdere, 6) en støpeform

Bør våpenkisten berges?

Benjamin Asmussen er enig i at våpenkisten er spesielt spennende.

– Det er helt fenomenalt at den er så godt bevart, sier han.

Men det er en ganske vanskelig oppgave, sier Rolf Warming.

Restaurering og konservering av kisten er en ganske kostbar og utfordrende oppgave, men det er ikke umulig.

– I samråd med spesialister og myndigheter bør det diskuteres hvordan man kan berge den og sikre den for fremtiden, sier han.

– Det finnes sannsynligvis flere gjenstander i kisten som vi ennå ikke kjenner til, så kisten har et enormt forskningspotensial. Men dessverre ligger den relativt eksponert på havbunnen.

Kartlegging av tømmer

Etter å ha kartlagt tømmeret i skipsvraket, har forskerne nå funnet ut at en stor del av overbygningen er bevart, selv om de ulike tømmerbitene ligger spredt på havbunnen.

Tømmeret kommer fra det øvre dekket og kastellene. Det kan gi forskerne viktig innsikt i hvordan overbygningen så ut.

– Overbygningen spilte en avgjørende rolle i sjøkrigføringen på denne tiden. Kastellene ble brukt i nærkamp med andre skip. Her ble soldater og kanoner plassert for å kunne beskyte fienden fra taktisk fordelaktige posisjoner, sier Warming.

– Denne kampformen var utrolig intensiv på grunn av de maritime forholdene. Det er ikke mye manøvreringsrom, fordi man så å si er i samme båt. Det betyr at begge sider må søke etter den avgjørende seieren.

Studier siden 2013

«Gribshunden» er en viktig brikke i forståelsen av den militære kampen til sjøs i tidlig moderne tid, da den primære taktikken skiftet fra nærkamp til tungt sjøartilleri.

Skipet vil derfor også bli sammenlignet med andre viktige krigsskip for å forstå utviklingen, som «Mars» (1564) og «Vasa» (1628), sier Warming.

Og ifølge Benjamin Asmussen gir de nye funnene opphav til en diskusjon om hva man skal gjøre med vraket: Skal det hentes opp, eller skal det bli liggende på havbunnen? Forskerne er nemlig ikke ferdige med å undersøke det.

– I mellomtiden er det flott at det hvert år kommer nye resultater om vraket. Det er helt fantastisk. Det er en skattkiste for folk som meg, sier Asmussen.

Referanse:

Rolf Warming og Johan Rönnby: Gripen/Griphund (1495): Marinarkeologisk dokumentation av ett senmedeltida kravellskepp. Huddinge: Södertörns högskola, 2024. (Sammendrag)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS