Selv om steinen med båten på er liten, setter bildet i gang store diskusjoner om vikingenes seilteknologi.
Selv om steinen med båten på er liten, setter bildet i gang store diskusjoner om vikingenes seilteknologi.

Vikinggraffiti er kanskje den eldste tegningen på Island

En liten stein med et bilde av en båt funnet på Island kan sammenlignes med flere funn fra Skandinavia.

Islandske arkeologer har funnet en sandstein med et bilde av et skip risset inn. Ifølge utgravingens leder er slike utskjæringer av skip i bein, tre eller stein ganske vanlige i Norden. Men dette er den første tegningen av et skip funnet på Island og er trolig den eldste tegningen i landet, kanskje fra rundt år 800.

Skipet er av en type som var vanlig i Skandinavia i vikingtiden. Men det skiller seg fra andre kjente avbildninger på en avgjørende måte.

– Det er et spennende funn som er litt atypisk, forteller Morten Ravn, skipsarkeolog og forskningskoordinator ved Vikingeskibsmuseet i Roskilde. 

– Vanligvis sitter seilet på avbildningene slik at det går over masten. Men her vises seilet bare i forskipet. Det vises fra masten og framover i skipet.

Datering ut fra kontekst

Steinen ble funnet i Stöð ved Stöðvarfjörður i det østlige Island, som med 201 perler og 29 sølvgjenstander er den rikeste utgravingen i landet. Det forteller Bjarni F. Einarsson, som leder arbeidet, til Iceland Review. Arkeologer har gravd på stedet siden 2015.

– Vi har to langhus på stedet, og det yngre er over det eldre. Vi holder på å grave ut det eldre, og under langhusets mur fant en av studentene steinen i midten av juni. Så den er eldre enn det eldste langhuset fordi den var under muren, forteller Einarsson.

– Det er alltid spennende når det blir funnet slike ting. Og konteksten er ganske interessant, for skipsavbildninger kan være vanskelige å datere. Andre avbildninger har en bedre kontekst, men det finnes også noen som ikke egentlig har det. Men denne er funnet inne i et hus med en rimelig datering. Det er spennende, supplerer Ravn.

Forpost for jegere

Ifølge arkeonews.net var det yngre langhuset 31,4 meter langt, og det eldre 43,37 meter – et av de største funnet på øya. I Skandinavia hadde bare høvdinger langhus på over 28 meter. Det eldre langhuset er trolig fra rundt år 800, 75 år før Island ble permanent bosatt.

Bjarni F. Einarsson, som er tilknyttet Göteborgs Universitet, mener det har fungert som forpost for en fremmed hersker. Kanskje en årstidsbestemt jaktleir for en norsk høvding som sendte ekspedisjoner til Island.

Arkeologene er i ferd med å grave ut et av de langhusene som har blitt funnet på stedet.
Arkeologene er i ferd med å grave ut et av de langhusene som har blitt funnet på stedet.

Ifølge RÚV, Islands nasjonale nyhetstjeneste, er det funnet en enorm mengde gjenstander og levninger som tyder på at det ble drevet hvalfangst og bearbeiding av fiskeolje i Stöð. Skanninger tyder på at det er flere bygninger og kanskje skipsvrak under bakken på stedet.

Det skjeve seilet

Seilet på et vikingskip er bundet fast til en trebjelke, en såkalt rå. Råen heises opp i masten ved hjelp av et tau.

Den råen seilet er bundet til, har gitt navn til vikingtidens seiltype, et råseil – et firkantet seil, vanligvis sydd sammen av lange vertikale stykker. Det mønsteret er også synlig på steinen.

Ifølge Morten Ravn kjenner man ikke noen skipstyper fra Norden i denne perioden med asymmetriske seil, som på den nyoppdagede avbildningen.

– Det gjør at jeg blir litt i tvil om det er egentlig en båt med råseil vi ser. Å gjengi seilet på den måten er spesielt, for på alle de andre avbildningene vi har fra den tiden, går seilet over masten. Men her vises seilet bare i forskipet, sier han.

– Det kan skyldes mange ting, men det er i hvert fall atypisk. Så hvis det er et skip med seil, er det gjengitt på en annen måte. Noen kan ha tatt seg litt kunstnerisk frihet.

Kanskje ikke så viktig

Morten Ravns kollega Ole Kastholm, som er inspektør ved Roskilde Museum og spesialist på vikingtidens skipsbilder, mener imidlertid ikke at man må legge for mye vekt på asymmetrien.

– Det er vanskelig å si noe sikkert om hvilken strek det er og om den i det hele tatt ses. I toppen av seilet ses streker ved begge hjørner, og kanskje er det mer en «stil» enn en skipsteknologisk detalj, forteller han.

– På andre skipsmotiver kan det opptre litt asymmetri, men ikke så mye som her. Jeg vil imidlertid være skeptisk til å tolke for mye ut fra den detaljen. Kunstnerens eventuelle ønsker om å skape perspektiv kan føre til noen forvrengninger, særlig hvis det er snakk om en amatør som bare har laget det lille skipet til seg selv.

Seilets gåte

Vi har bedt ekspertene sammenligne den nye oppdagelsen med noen av de andre kjente skipsavbildningene fra vikingtiden.

– Vi har mange ulike avbildninger av skip fra Skandinavia, forteller Morten Ravn. 

De kanskje mest berømte er de gotlandske bildesteinene, forteller han: Masse store steiner satt opp på øya Gotland, som er flott dekorerte med ulike bilder og motiver, mange av dem skip.

– De har blitt brukt til å utforske et av arkeologiens virkelig store spørsmål: Når kom seilteknologien til Norden? Bildesteinene kan dateres ut fra de motivene som er gjengitt på steinene, samt steinenes form, og ut fra de første avbildningene på steinene kom seilteknologien til Norden i løpet av 700-tallet, sier Ravn.

Skipsbilder overalt

De billedlige kildene, såkalt ikonografisk materiale, er viktige når arkeologer skal regne ut hvordan man bygget skip i vikingtiden. Og bilder av skip er risset inn mange steder. Det forteller Else Roesdahl, professor emeritus i arkeologi ved Aarhus Universitet.

– Skipsbilder er særlig bevart på treverk, for eksempel Osebergskipet i Norge og funn fra Viborg. Men de opptrer også på ganske små steiner og biter av rav, forklarer hun.

Innrisninger på et ravstykke fra Elsehoved på Fyn er avbildet øverst til venstre og øverst til høyre.
Innrisninger på et ravstykke fra Elsehoved på Fyn er avbildet øverst til venstre og øverst til høyre.

Morten Ravn peker på Löddeköpingesteinen, en skiferstein med et skipsmotiv datert til 800-tallet, funnet i et gruvehus i Skåne. Han nevner også såkalte Hedeby-mynter og motiver i kirker, blant andre Himmelev Kirke litt utenfor Roskilde i Danmark.

Steinen uten alder

Den kanskje mest sammenlignbare er imidlertid Karlby-steinen: En liten stein som i størrelse og motiv svarer til det nye funnet fra Island. Den ble funnet ved Karlby på Djursland i 1987 og er veldig omdiskutert i dansk arkeologi fordi den nettopp er funnet uten kontekst, bare plukket opp på stranden.

– Den har to innrissinger. På den ene siden en dyrefigur, en hjort eller lignende. Og på den andre siden er det risset inn et lite skip med seil og ror. Det er noen forskere som mener at det er det aller tidligste bildet vi har av et skip med seil, forteller Ravn.

Den islandske steinen på den ene siden.
Den islandske steinen på den ene siden.
Og på den andre siden
Og på den andre siden

– Problemet er dateringen fordi den er funnet helt uten kontekst. Det kan ikke utelukkes at den kan være fra overgangen til vikingtiden. Det er en del som tyder på det. Men det er vanskelig å vite sikkert.

Om Karlby-steinen er fra samme periode som steinen fra Stöð, er uvisst. For Morten Ravn er avbildningene det viktigste:

– Den er fortsatt interessant som et skip med seil. Og den vil være interessant å sammenligne med steinen fra Island fordi den har en god del detaljer.

Skipets symbolske betydning

Men hvorfor er det så mange skipsavbildninger i perioden? Ifølge ekspertene er det ikke tilfeldig:

– Graffiti med skip er rett og slett ikke uvanlige i vikingtiden. Skip spilte jo en stor rolle den gangen og hadde også stor betydning som sosiale symboler og prestisjemarkører – som biler i dag, forteller Else Roesdahl. 

Ole Kastholm supplerer:

– Skip har vært viktige gjennom mesteparten av Skandinavias historie på grunn av landskapet. Men det er to perioder der bilder av skip spiller en spesielt stor rolle: På bronsealderens helleristninger er det tusenvis av skip.

– På dette tidspunktet oppstår det omfattende handelsnettverk som rekker langt ned i Europa, helt til middelhavsområdet, basert på seilas på åpent hav og elver. Skipet blir derfor et viktig symbol og finner veien inn i den tidens religiøse oppfatninger.

Han utdyper:

– I vikingtiden, over tusen år senere, blir skipet igjen et viktig symbol, både religiøst og politisk. Religiøst ses det som et transportmiddel fra de levendes til de dødes verden. For en konge har det vært symbol på overlegenhet, sentralisering og langdistanseforbindelser.

Hva ble steinen brukt til?

Skipsmotiver i kirker og på mynter utstedt av kongsmakten passer fint med denne betydningen. Men hvorfor risse inn et bilde av et skip på en liten stein som havner under en husvegg på Island? Hva har den dekorerte sandsteinen blitt brukt til?

Bjarni F. Einarsson, som i motsetning til de danske ekspertene har hatt steinen i hånden, påpeker følgende:

– Steinen har et hull boret helt ned. Så vi mistenker at den kanskje har blitt montert på et spinneredskap, men er brukket av, og så har noen risset i den, akkurat som graffiti. Det er ganske vanlig på handelsplasser i Skandinavia, men vi vet ikke hvorfor. Hvorfor risset folk skip på alt mulig i vikingtiden – på steiner, kirker og knokler? sier han.

Morten Ravn og Ole Kastholm utelukker ikke at steinen kan være en slags spillebrikke.

– Vi vet at man har fordrevet reisetiden til sjøs med brettspill, blant annet risset inn i selve skipet, forteller Kastholm. 

Men de fleste forskere mener det er en slags amulett.

Ekspertenes dom

– Egentlig tror jeg mest på amulett-teorien. Innrissingen har en personlig og dagligdags karakter og følger ikke kunstneriske konvensjoner. Steinen er ganske liten og kan lett bli med på reisen, forteller Kastholm.

– Den yngre jernalderens maritime samfunn var preget av farefulle reiser over havet. Mange sjøfolk døde. Reisen fra Norge til Island har vært risikabel, og det var nærliggende å væpne seg på alle tenkelige måter, også gjennom ritualer, ofringer og amuletter. Den lille steinen fra Island kunne være vitnesbyrd om et menneske som overlevde reisen og kom fram til målet.

– Noen har foreslått at den kan være et symbol på frihet. På drømmen om å bli sjømann, bli rik eller bli husket for heroiske bragder, supplerer Bjarni F. Einarsson:

– Den kan representere en form for lykkestein for personen: De beseiret Atlanterhavet og kom til denne øya langt, langt unna der de la den under muren som et slags hus-offer. Men vi vet ikke.

Seilteknologi i vikingtiden

Et av den skandinaviske arkeologiens store spørsmål er når seilteknologi ble utbredt i Norden. Ifølge Morten Ravn forekommer de tidligste avbildningene av skip med seil på de gotlandske bildesteinene som er datert til rundt 700-tallet.

– Og så har vi skipsfunn omkring 100 år senere der man kan se at de har hatt seil. Men det vil være helt naturlig at det vært seilskip på 700-tallet. Det er faktisk noen nye skipsfunn fra Salme i Estland som kan ha hatt seil. Og de er datert til den første halvparten av 700-tallet.

Det betyr imidlertid ikke at det kan utelukkes at skandinavene har brukt seil før det. Men som Morten Ravn påpeker, er det ikke nødvendigvis noe arkeologer kan grave fram:

– En ting å ha seilteknologi, med en forståelse av seil og tauverk, hvordan det spiller sammen med skroget og hvordan man utnytter det optimalt i forhold til vinden.

– Det er egentlig en seilteknologi. Og det kan være den først har kommet i bruk rundt 700-tallet. Men det betyr ikke at man ikke tidligere har vært oppmerksom på at vinden kunne drive et skip.

– Man kan feste en pinne med litt stoff og bli dyttet framover. Men det ville vi ikke finne spor av i det arkeologiske materialet.

– Man kan forestille seg at man har utnyttet vinden langt tilbake til bronsealderen uten at det har satt arkeologiske spor.

– Det er jo større pakke som følger med: Endringer i skroget og i hvordan man seiler. Og det kan være man først virkelig får det innarbeidet rundt 700-tallet.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS