I årene som kommer, er det ventet at mangelen på arbeidskraft vil bli større. Ukrainske flyktninger kan være med å bremse den utviklingen. De har både kompetanse det norske arbeidsmarkedet har nytte av og vil gjerne bidra.

– Ukrainske flyktninger kan være med på å redusere mangelen på arbeidskraft dersom vi legger godt til rette for det, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

Han understreker samtidig at det er viktig at arbeidsgivere setter realistiske språkkrav som er nødvendige for å kunne utføre jobben.

– Det er viktig at kravene ikke settes for høyt. Da risikerer vi som samfunn å gå glipp av viktig arbeidskraft. Arbeidslivet trenger folk. Mange ukrainere er ledige og ønsker en jobb. Det er bra for samfunnet og ikke minst for den enkelte, sier Holte.

Store forskjeller på fylkesnivå

Tre forskere ved NAV har undersøkt tilknytningen de ukrainske flyktningene har til arbeidsmarkedet. Analysen peker på at sysselsettingen blant ukrainere øker med botid i Norge.

– Når vi ser på andelen sysselsatte etter botid, ser vi at relativt få kommer i jobb det første året de er i Norge. Etter det første året begynner sysselsettingen å stige. Blant de som har vært her nærmere 2 år, er omtrent 30 prosent i arbeid, sier Kristine von Simson. 

Hun er en av de tre forskerne. De to andre er Johannes Sørbø og Kristian Myklathun.

Samtidig er det relativt stor forskjell i hvor stor grad ukrainske flyktninger er i jobb i ulike deler av landet. 

40 prosent av flyktningene bosatt i Finnmark, Troms og Nordland var i jobb etter 23 måneder i landet. I Oslo og Agder lå andelen på rundt 25 prosent. 

Forskerne mener at det er flere mulige årsaker som bidrar til disse forskjellene. Blant annet har mangelen på arbeidskraft vært størst i de nordligste fylkene, samtidig som ledigheten har vært lav.

– Men det kan også skyldes forskjeller i hvordan introduksjonsprogrammet gjennomføres, ulik sammensetning av næringer og ulikt behov for kompetanse i ulike deler av landet. Det kan også være forskjeller i hvilke egenskaper flyktninger som bosetter seg på ulike steder, har, sier von Simson.

Hun legger til at om de fylkesvise forskjellene holder seg såpass store over lengre tid, bør dette studeres nærmere. Det er for å se om man kan lære noe av de fylkene som har flest i jobb.

Mange blir registrert som arbeidssøkere

Rundt 70 prosent av ukrainerne har deltatt i introduksjonsprogrammet, og de har i gjennomsnitt mottatt introduksjonsstønad i 10 måneder. Etter at programmet er avsluttet, registreres mange hos NAV og har behov for mer oppfølging før de er klare for arbeid. 

Blant de som har vært i Norge i nærmere 2 år, er omtrent 40 prosent registrert hos NAV som arbeidssøkere eller med nedsatt arbeidsevne.

En stor del av disse deltar i et arbeidsmarkedstiltak og da særlig i tiltakene arbeidspraksis, lønnstilskudd og opplæringstiltak.

– Dette kan tyde på at det fortsatt er behov for norskopplæring eller annen kompetanseheving før de er klare for arbeid. Og det at mange registreres med nedsatt arbeidsevne, kan peke på at flere har helseproblemer enn det vi ser i resten av befolkningen, sier von Simson.

Referanse:

Kristine von Simson, Johannes Sørbø og Kristian Myklathun: Ukrainske flyktningers vei inn på arbeidsmarkedet. Arbeid og velferd, 2024

Artikkelen er produsert og finansiert av NAV

NAV er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NAV:

• 

  Ny analyse: Et mer fleksibelt regelverk gir færre uføre og flere i arbeid

• 

  Ny studie: Fire av ti får en stabil jobb etter å ha mottatt lønns­tilskudd

• 

  Nav kan stoppe dagpengene til arbeidsledige, men gjør de det?

• 

  Hvordan påvirker det barns fremtid at foreldrene dør tidlig?

• 

  Ny analyse: Studenter som jobber ved siden av studiene, har bedre jobbmuligheter

• 

  Norge har ikke hatt flere på sosialhjelp på over ti år