Fra februar 2025 ble AFP-ordningen i offentlig sektor lagt om. 

Målet var å få flere til å stå lenger i jobb og gjøre det enklere å bytte mellom offentlig og privat sektor. 

Allerede nå ser forskere at endringene har hatt effekt – takket være rask tilgang til ferske data.

Effektene er tydelige

I en ny studie publisert på Nav sine nettsider har forskere evaluert hvordan den nye AFP-ordningen i offentlig sektor påvirker sysselsettingen.

De finner at personer født i første halvår av 1963 i større grad fortsetter å jobbe etter fylte 62 år. 1963-kullet er det første årskullet som omfattes av de nye reglene.

– Effektene er tydelige: Flere timer i arbeid og høyere sysselsetting, særlig i kommunal sektor og blant personer med lavere inntekt enn gjennomsnittet, sier Espen Steinung Dahl, en av forskerne bak studien.

Tidlige tegn – fordi vi har tidlige data

Tradisjonelt har det tatt lang tid før forskere har kunnet undersøke effektene av politiske reformer. 

Men i Nav har forskerne tilgang til detaljerte og oppdaterte registerdata kort tid etter at endringen trådte i kraft. 

Det har gjort det mulig å fange opp tidlige effekter. Dette gir beslutningstakere og offentligheten innsikt mens reformen fortsatt er fersk.

Hva er nytt med AFP i offentlig sektor?

Tidligere var AFP i offentlig sektor en ordning for tidlig pensjon for aldersgruppen 62–66 år, med avkortning mot arbeidsinntekt. 

Nå har AFP blitt et livsvarig tillegg til alderspensjonen, som kan kombineres med arbeid – uten avkortning. 

Dette gir sterkere drivkraft til å fortsette i jobb, slik det har vært i privat sektor siden 2011.

Hvem står lenger i jobb?

Effektene er størst i kommunal sektor, der det tidligere var vanlig å gå av tidlig.

– Vi ser også at spesielt personer med lavere inntekt enn gjennomsnittet har økt sin sysselsetting, sier Dahl.

Forskere ved Frisch-senteret har også et pågående prosjekt som evaluerer effektene av endringene i AFP i offentlig sektor. 

De har fått tilgang til tidlige data fra SSBs microdata.no-tjeneste. Ved hjelp av dette har også de funnet at endringene allerede har gitt positive innvirkninger på sysselsettingen blant de aktuelle arbeidstakerne.

Vil effektene holde seg over tid?

Flere studier gir et mer robust kunnskapsgrunnlag. Når ulike forskningsmiljøer analyserer samme reform med ulike metoder og datakilder, reduseres risikoen for skjevheter. Det gir større trygghet for at funnene er reelle. 

Selv om de tidlige resultatene er lovende, gjenstår viktige spørsmål: 

Vil effektene holde seg over tid? Hvordan påvirkes ulike yrkesgrupper og sektorer på lengre sikt? 

Fremtidige analyser vil gi svar på om reformen faktisk endrer mønstre for pensjonering og arbeidsdeltakelse i stor skala.

Referanse:

Atle F. Bjørnstad og Espen S. Dahl: Ny AFP-ordning i offentlig sektor har gitt økt sysselsetting. Nav, 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av NAV

NAV er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NAV:

• 

  Slik reagerer unge på Navs aktivitetsplikt

• 

  Økt sykefravær: Vi må undersøke om hele befolkningen har fått dårligere psykisk helse, mener forsker

• 

  Det spesielle Nav-tiltaket for menn sparer samfunnet for millioner

• 

  Flere kommer seg i jobb når Nav-kontoret har lavt sykefravær

• 

  Når rollene krasjer: Hva skjer med identiteten i møte med Nav?

• 

  Over 100 000 uføre jobber ved siden av uføretrygden