Henriette Storbækken er masterstudent ved universitetet NTNU i Trondheim. Hun har kastet seg over noe nokså spesielt.

– Jeg har prøvd å finne ut hvorfor SS-organisasjonen Ahnenerbe interesserte seg så mye for helleristningene i Norge, forteller hun til forskning.no.

Vi møter Storbækken sammen med flere arkeologer ved Vitenskapsmuseet i Trondheim. Opp fra magasinet på museet får de hentet gipsavstøpningen av den berømte skiløperen i Nordland.

Avstøpningen ble lagd av naziforskeren Herman Wirth i 1936.

Tok avstøpninger

– I Norge tok Wirth og kollegene hans i alt 31 slike avstøpninger av helleristninger. Det gjorde de i august 1936. 

– Wirth besøkte blant annet Bardafeltet i Steinkjer og Rødøya i Alstahaug kommune på Helgeland, forteller Storbækken.

– De fikk både hjelp av nordmenn og kritikk fra nordmenn da de kom hit og holdt på med dette før krigen.

Det hører med til historien at forskeren Herman Wirth ikke var god til å holde orden på penger, som leder for en organisasjon som skulle dokumentere germanernes stolte fortid og rasens overlegenhet.

Oppholdet i Norge ble antakelig kortere enn naziforskerne hadde håpet på. 

Fikk sparken av Hitler

Nazistenes eget forskningsinstitutt Ahnenerbe var direkte underlagt Hitlers fryktede organisasjon SS. 

Men Wirth fikk ganske raskt sparken av SS-sjefen Heinrich Himmler, mye mulig etter at Himmler hadde fått beskjed om dette fra Hitler. Himmler hadde mye sans for Wirth, og de to ble gode venner, men Hitler var antakelig ikke av samme oppfatning. 

Henriette Storbækken har i masteroppgaven sin forsøkt å finne ut mer om hva slags tanker som fantes rundt helleristningene i Norge på 1930-tallet. 

Og hvordan kunne tyske nazister i Norge før krigen drive forskning på denne kunstarven vår fra mange tusen år siden?

Ødelagt i 2016

Figuren av skiløperen på Rødøya i Alstahaug er kanskje 5.000 år gammel.

Helleristningen kan være et av de eldste bildene som finnes av en skiløper.

Rødøy-mannen inspirerte derfor designprogrammet for Lillehammer-OL i 1994. 

Han har også vært på norske frimerker og mynter.

Men sommeren 2016 ble helleristningen på Rødøya vandalisert. Noen risset over den med en skarp gjenstand. Også andre figurer i nærheten ble ødelagt.

Arkeolog Trine Johnsen i Nordland fylkeskommune kunne overfor NRK konstatere at håpet var ute for å redde det historiske kulturminnet. Det var blitt ødelagt for alltid. 

To mindreårige tilsto ganske raskt hærverket. De fortalte politiet at de gjorde det for at bildene skulle vises bedre.

Ur-germanerne kom fra det forsvunne Atlantis

I 1935 ble altså forskningsinstituttet Ahnenerbe opprettet av Adolf Hitlers nære allierte, SS-lederen Heinrich Himmler. Og det ble ansett som så viktig for nazistene at det ble lagt direkte innunder Hitlers egen fryktede militærorganisasjon. 

Formålet med Ahnenerbe («forfedrearv») var å finne støtte for og bygge opp under teoriene Himmler, Hitler og flere andre nazister hadde om at det fantes et ur-germansk herrefolk.

Disse ur-germanerne hadde måttet flykte fra det sunkne Atlantis. I stedet hadde de slått seg ned i Norden. Kanskje framfor alt i Norge.

SS-sjef Heinrich Himmler trodde antakelig sterkt på dette. 

Og han fant raskt både en trosfelle og en god venn i den selvlærte nederlandske historikeren Herman Wirth. De to delte en sterk interesse for den germanske forhistorien. 

Sånn fikk Wirth over hundre forskere stilt til sin disposisjon. 

Han satte i gang med å planlegge storstilte forskningsekspedisjoner. Målet var å kartlegge ur-germanernes migrasjoner, altså hvor de kunne ha vært. 

For Heinrich Himmler og andre naziledere handlet det også om å finne en fortelling om fortiden som kunne legitimere nazistenes overgrep mot jødene og andre underlegne folkeslag.

Til Tibet og Norge

En godt kjent Ahnenerbe-ekspedisjon gikk til Tibet i 1938/1939. Der håpet nazistene å finne spor etter grupper av opprinnelige ariere (ur-germanere).

Mindre kjent er det at Ahnenerbe også sendte forskningsekspedisjoner til Norge, Sverige og Finland.

Ifølge Wirth hadde det sunkne Atlantis ligget omtrent ved Nordpolen, på en tid da klimaet på jorda var varmt. 

Germanerne i Norden og Tyskland var etterkommere av dette atlantisk-nordiske urfolket.

Hadde overlegen teknologi

For hundretusener av år siden brakte ur-germanerne med seg sin overlegne teknologi og kultur fra dette Atlantis i nord. 

Ifølge teorien delte de den med de innfødte i resten av verden. 

Slik hadde alle sivilisasjoner på en eller annen måte sprunget ut av «den nordiske rasen». Eller de hadde i det minste latt seg inspirere av dette mytologisk germanske folket fra nord.

Men slik mistet ur-germanerne også sin spesielle storhet, ifølge teorien. 

Med noen folkeslag i verden hadde det gått helt galt. Og den verste motsatsen til den edle rasen fra nord, var jødene, mente de.

Et funn i magasinet

Lene Vestrum Kirkhus og Terje Brattli er begge arkeologer ved Vitenskapsmuseet i Trondheim.

– Da det viste seg at vi hadde en gipsavstøpning som Herman Wirth fikk lagd av skiløperen, i magasinet her på museet, så slo det oss den kan brukes til å berge skiløperen for ettertiden, sier Lene Vestrum til forskning.no.

Denne avstøpningen ble lagd få år etter at skiløperen ble oppdaget i 1933.

– Da hadde ikke figuren rukket å bli utsatt for mye ytre påvirkning. 

– Vi ser helleristningen omtrent slik den framsto, like etter at den var blitt oppdaget. Bergkunst-bildet er tydelig, og huggesporene kommer godt fram.

Samarbeid mellom NTNU-institutter

Gipsavstøpningen som ble funnet hos Vitenskapsmuseet, gjorde at arkeologene i Trondheim fattet mer interesse for Ahnenerbe og Henrik Wirth. Derfor ble de ekstra begeistret da Henriette Storbækken sa at hun ville skrive en masteroppgave om temaet.

– Nå har vi også samarbeidet med andre institutter her ved NTNU om å skanne gipsavstøpningen. 

– Deretter har vi fått lagd tre kopier av den ekte figuren, alle i hard PVC-plast. Kirkhus forteller at Riksantikvaren har vært med på å finansiere dette.

Prosjektet mener Kirkhus er blitt vellykket. 

Nå kan kopiene av Rødøy-skiløperen brukes til formidling.

Hvordan kom avstøpningen til Trondheim?

Arkeologene i Trondheim er også nysgjerrige på å finne ut mer om hvordan gipsavstøpningen av skiløperen havnet nede i magasinet på deres eget museum.

– Sammen med gipsavstøpningen hører det en innberetning som er blitt notert ned. 

– I den står det at avstøpningen er en gave fra Das Ahnenerbe til museet vårt.

– Men det er fortsatt veldig uklart rundt hvilke omstendigheter gipsavstøpningen kom til Vitenskapsmuseet, påpeker Kirkhus.

Hun advarer derfor mot å spekulere i hvorvidt det var et samarbeid mellom forskere på museet i Trondheim og forskerne i SS-organisasjonen Ahnenerbe, før krigen begynte. Kirkhus peker på at slike spekulasjoner fort kan ende opp som fakta.

Hvordan gipsavstøpningen av Rødøy-skiløperen havnet i kjelleren på Vitenskapsmuseet i Trondheim, er altså fortsatt et mysterium som gjenstår å løse.

Lagde gipsavstøpninger av 31 helleristninger

Wirth og kollegene hans lagde altså til sammen 31 gipsavstøpninger av helleristninger i Norge.

Det hører med til historien at Wirth etter møte med lederen for Oldsaksamlingen i Oslo, professor Anton W. Brøgger, fikk tillatelse til å lage kopiene av helleristninger i Norge. 

Kravet fra Brøgger var at museene rundt om i landet fikk kopier av avstøpningene. Og det kan selvfølgelig være sånn at avstøpningen av Rødøy-mannen havnet i Trondheim. 

Det hører også med til historien at samme Anton W. Brøgger senere ble aktiv i motstanden mot nazistenes okkupasjon av Norge.

I Sverige samlet Ahnenerbe-forskerne 59 avstøpninger og i Danmark 16. 

Alt i alt skal Ahnenerbe-forskerne ha tatt gipsavstøpninger av helleristninger i Skandinavia, tilsvarende en flate på flere hundre kvadratmeter.

Planen var at avstøpningene skulle inngå i en stor nazistisk friluftsutstilling i Berlin om ur-germanerne.

Men utstillingen ble aldri noe av. 

Avstøpningene ble i stedet strengt bevoktet av SS i Berlin. I dag skal 52 av disse avstøpningene finnes lagret hos et lite museum i Østerrike.

Kilder:

Artikler hos NRK Nordland om hærverket på Rødøy-mannen.

Uniforum: «Ahnenerbe - fra Atlantis til Holocaust», 2007

Terje Emberland og Jorunn Sem Fure (red.): «Jakten på Germania. Fra Nordensvermeri til SS-arkeologi», Humanist forlag, 2009

Wikipedia om Ahnenerbe og Henrik With

LES OGSÅ

I grav nummer 17 på Trandum lå 19 menn, skutt i hodet og hjertet

Sendt til Norge for å dø: – I noen norske konsentrasjonsleirer var dødeligheten på høyde med de verste i Europa