Alternativ behandling ved hvert fjerde sykehus

Siden det første sykehuset i Norge startet alternativmedisinsk behandling i 1975, har utbredelsen økt merkbart i 1990-årene. Hver tredje voksne nordmann har minst én gang i livet oppsøkt en alternativmedisiner.

1. januar 2004 trer også “Ny lov om alternativ behandling av sykdom” i kraft. Den nye loven skal erstatte kvakksalverloven fra 1936.

Flere enn ventet

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) ved Universitetet i Tromsø, sendte i 2001 ut et spørreskjema om bruk av alternativmedisinsk behandling til sjefslegene ved alle norske sykehus. Målet var å beskrive bruken av alternativ behandling ved sykehusene. Sjefsleger ved 105 av 112 sykehus svarte.

Resultatet viste at alternativ behandling i en eller annen form ble tilbudt ved 28 av de 105 sykehusene (27 prosent).

- Det er mer enn vi ventet. Det betyr at cirka en fjerdedel av alle sykehus i Norge tilbyr slik behandling, og det er mye, sier ansvarlig for undersøkelsen, vitenskapelig assistent Laila Salomonsen ved NAFKAM.

Sju av sykehusene har imidlertid sluttet å gi slik behandling av ulike årsaker.

Mer åpen for alternativ medisin

Forskerne ved NAFKAM mener at funnene viser at det skarpe skillet mellom den skolemedisinske og den alternativmedisinske behandlingsarena er begynt å svekkes, selv i institusjonshelsetjenesten.

- Betyr det at alternativ medisin er “tatt inn i varmen”?

- Offentlig er den vel ikke tatt inn i varmen, men det viser at legene er mer åpen for alternativ behandling. De er mer i dialog med pasienten om det, og åpen for at pasienten bruker det, mener Salomonsen.

19 av 21 sykehus oppga at de tilbød akupunktur, og da gjerne til fødende eller ved annen type smerte. Ved ett av disse stedene gav man også vitaminer i høydose.

Ved to sykehus ble det brukt steriltvannsinjeksjoner til fødende, og ett av sykehusene tilbød også oljemassasje. Tre sykehus brukte alternativt kosthold, mens ett av disse også tilbød urtemedisin. De resterende fire benyttet henholdsvis Nitter-kur, musikkterapi, kunst- og uttrykksterapi og transkutan nervestimulering.

Interesse hos ansatte

Det er de ansatte ved sykehusene som utfører behandlingen, viser undersøkelsen. Kun i ett tilfelle hadde man hentet noen utenfra for å utøve behandlingen. Den vanligste begrunnelsen på hvorfor de tilbød slik behandling var personlig interesse hos en sykehusansatt.

Når det gjaldt krav til kompetanse for å utføre behandlingen, ble det ikke stilt noen krav til legene. Fysioterapeuter og jordmødre måtte imidlertid ha godkjente kurs, blant annet hvis de skulle behandle med akupunktur og musikk- og kunstterapi.

Den samme undersøkelsen skal etter planen følges opp i 2006, og da vil man kunne se om tilbudet om alternativ behandling øker ved sykehusene i Norge.

Ny lov

Verken Laila Salomonsen eller professor ved NAFKAM, Vinjar Fønnebø, tror at den nye loven i seg selv vil bidra til å øke antallet sykehus som tilbyr alternativmedisinsk behandling.

- Flere sykehus vil nok ta alternativ behandling i bruk, men ikke på grunn av loven, sier Fønnebø.

- Det er en nok en trend i samfunnet i dag at flere ønsker å ta alternativ behandling i bruk. Det kan komme av at pasientene ønsker mer ansvar for sin egen helse. En undersøkelse viser for eksempel at halvparten av kreftpasientene har prøvd alternativ behandling, spesielt som smertelindring, sier Salomonsen.

To hovedhensyn har ligget til grunn for den nye loven. Det ene er pasientens selvbestemmelsesrett og valgfrihet. Det andre er ivaretakelsen av sikkerhet. Vinjar Fønnebø mener loven har stor betydning på tre områder.

- For det første blir det lovbestemt taushetsplikt for alle som har noen pasienter til alternativ behandling. Det har det ikke vært tidligere. For det andre gis det lov til å behandle symptomer og bivirkninger av sykdom. For eksempel slapphet og trøtthet hos pasienten. Og det siste er at det nå blir lov til å behandle alvorlig sykdom med alternativ medisin. Så fremt det gjøres i samråd med en lege, forteller Fønnebø.

Ifølge helseminister Dagfinn Høybråten vil Norge bli det første landet i Norden som får en moderne og brukerorientert lov på dette feltet.