Det å ha mye godt humør, er ikke alltid veien til en sunn livsstil, slik vi ofte tror.
Det å ha mye godt humør, er ikke alltid veien til en sunn livsstil, slik vi ofte tror.

Folk med godt humør drikker mest

En oppsummering av nesten 70 studier kommer til en konklusjon som kanskje overrasker mange.

Forskere har lenge vært interessert i hva det er som gjør at vi får lyst til å drikke alkohol.

Tidligere forskning har vist at humøret vårt har stor betydning for om vi tar oss et glass og hvor mange glass det blir. 

Folk drikker mest når de er i godt humør eller når de er lei seg, viser mange studier. 

Men hvilke følelser er det som i størst grad får oss til å ta et glass eller fem? 

Dette har en stor forskergruppe forsøkt å finne svar på. 

Data fra over 12.000

De siste tiårene har det kommet utallige studier som har samlet informasjon om drikkemønster i ulike befolkninger. 

I denne typen forskning ber forskerne ofte folk om å skrive dagbok. De skal for eksempel registrere hvor mye alkohol de drikker og i hvilke situasjoner de drikker.

Denne nye studien er en såkalt samlestudie. Det betyr at forskerne har samlet resultater fra mange slike studier og sett på hva de i hovedsak kommer fram til.

Data fra over 70 studier er samlet inn. 12.000 personer i USA, Canada, Frankrike og Australia er inkludert i disse studiene. 

Ikke flest sorger som slukkes

I motsetning til hva mange kanskje vil tro, fant ikke forskerne ut at vi først og fremst drikker for å slukke våre sorger. Det er mer sannsynlig at vi drikker når vi er i godt humør. 

Det er også mer sannsynlig at vi drikker mye når humøret er på topp enn når vi sitter og depper. 

Men hva er egentlig forklaringen på at vi svinger begeret mest når vi er glade?

To psykologer omtaler denne studien i The Conversation. De forklarer fenomenet med begrepet «desire thinking». Det kan oversettes med «fristende tanker». 

Andre studier har tydet på at slike tanker er kraftige drivere for avhengighet, mener de. 

Positive minner om alkohol

Før vi drikker, har vi en tendens til å ha en forventning om hvordan det vil bli å ta det første glasset, basert på tidligere erfaringer, mener de to psykologene.

For eksempel hvordan alkoholen vil smake, følelsen av å være beruset eller ideen om at alkoholen vil gjøre oss mer interessante. 

Neste gang vi tenker på å drikke alkohol, har vi positive minner om hvordan det var sist vi drakk. 

Dette gjør at suget etter alkohol forsterkes. 

Mye skjer i hjernen

Det er mange grunner til at vi blir mer lykkelige av å drikke alkohol.

Dette forteller David Nutt om i en artikkel på forskning.no i 2021. Han er professor i nevrofarmakologi ved Imperial Collage i London. Han forklarer alkoholsug ut fra sitt faglige ståsted. 

Alkohol stimulerer signalstoffer i hjernen som kalles GABA-reseptorene, forteller Nutt. Når vi drikker, blir det produsert mer GABA. Disse gjør oss mer avslappet, sosiale og mindre usikre. 

Samtidig begynner vi å bli muntrere fordi alkohol frigjør endorfiner. Dette er hormoner som dannes i hjernens hypofyse. 

Alkohol påvirker også hjernens dopaminsystem. Dette er et signalstoff som er involvert i belønning og avhengighet.

I tillegg påvirker alkohol serotonin-systemet, som igjen er forbundet med lykkefølelse, sier Nutt.

Ikke bare bra med godt humør

Psykologene som omtaler samlestudien på The Conversation, er opptatt av hvordan vi kan få mer selvkontroll når de positive tankene om alkohol flommer over i minnet vårt. 

Vi må først bli klar over tankene våre hvis vi skal få kontroll over drikkingen vår, skriver de. Jo bedre vi blir til å tenke over disse tankene, jo lettere blir det å kontrollere dem.

Å ha mye godt humør er ikke alltid veien til en sunn livsstil, slik vi ofte tror, mener de to psykologene. 

Godt humør er nemlig også knyttet til annen type avhengighet, som røyking, surfing på porno og gaming.

Vi må vite at vi alltid kan ta valg, uavhengig av tankemønstrene våre, skriver de.

Kilde: 

Jonas Dora m.flThe Daily Association Between Affect and Alcohol Use: A Meta-Analysis of Individual Participant Data, APA PsycNet, Volum 147, 2023

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV
Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS