Ølet i butikken er merket med «best før»-dato. Er det trygt å drikke øl som er gått ut på dato?
(Illustrasjonsfoto: Bodnar Taras / Shutterstock / NTB scanpix)
Er det farlig å drikke øl som har gått ut på dato?
SPØR EN FORSKER: Noen av oss har kanskje noen juleøl liggende igjen fra fjorårets julefeiring. Er det noe i veien for å drikke dem i år?
Som de fleste andre mat- og drikkevarer må øl merkes med en holdbarhetsdato. Unntaket gjelder kun for øl som har et alkoholinnhold på over 10 prosent, ifølge Mattilsynets egne nettsider.
Juleølet du får kjøpt i butikken ligger som regel på 4,7 prosent. Altså må det merkes med «best før»-dato.
Nå er det likevel sånn at «best før» ikke nødvendigvis betyr at maten må kastes akkurat den dagen matvaren går ut på dato, til forskjell fra matvarer merket med «siste forbruksdag», som du bør være forsiktig å spise etter den oppgitte datoen.
Men hva gjelder for øl som har gått ut på dato?
1700-tallets nordmenn drakk øl fremfor vann
Øl har historiske røtter som strekker seg langt tilbake i tid. Det er kanskje ikke så rart, siden øl i prinsippet er overraskende enkelt å lage og krever få ingredienser: korn, vann og gjær. Forskere mener mennesker kan ha brygget øl for mer enn 11 000 år siden, skriver history.com. Den gangen lignet ikke ølet på den vi drikker i dag. Den lignet mer på en slags tynn grøt.
Siden den gang har ølbryggingens kunst videreutviklet seg, og har vært viktig også her i Norge. Gulatingsloven, nedskrevet på 1100-tallet, gjorde det påbudt å brygge øl ved vinter- og sommersolverv og vår- og høstjevndøgn, skriver Østlandets blad.
I en artikkel fra nrk.no forteller historiker Ragnhild Hutchison at nordmenn drakk i snitt seks halvlitere med øl om dagen på 1700-tallet.
– Det var ikke så vanlig å drikke vann. Vannet var ofte forurenset fordi man brukte elva eller bekken til å tømme avfall i, eller også gå på do i, sa Hutchison til nrk.no.
Øl har nemlig en god del egenskaper som gjør at det ikke kan romme farlige smittestoff som for eksempel virus og bakterier som forårsaker sykdom.
Ugjestmildt for farlige smittestoffer
– Øl er egentlig et meget stabilt produkt, mattrygghetsmessig. Det er fordi det inneholder alkohol og humleforbindelser, skriver Lars Axelsson i en e-post til forskning.no.
Han jobber som seniorforsker ved matforskningsinstituttet Nofima.
Alkohol og humle, altså planten som gir ølet ekstra smak, sørger nemlig for et ugjestmildt miljø for smittestoff. I tillegg har øl ofte lav pH, mye karbondioksid og lite oksygen og attpåtil innebærer produksjonen koking, filtrering, pasteurisering og lagring i kalde omgivelser. I sum gir alt dette lite ideelle forhold for bakterier og virus som kan gjøre oss syke.
– Så lenge øl oppbevares kaldt, mørkt og i uåpnede flasker, så skjer det veldig lite mikrobiologisk, selv om ølet ikke er varmebehandlet eller filtrert. Og selv ved litt høyere temperaturer, er øl som regel relativt stabilt, sier Axelsson.
I tillegg er de fleste ølvarianter karbonert, altså inneholder de karbondioksid. Det er dette som gjør at ølet skummer, men det gir også andre fordeler, opplyser Trude Wicklund. Hun er førsteamanuensis ved NMBU og emneansvarlig for universitetets ølbrygge-fag.
– CO2 gir overtrykk i flaska og bidrar til å holde andre mikroorganismer unna, skriver hun i en e-post til forskning.no.
Både Wicklund og Axelsson slår fast at, ja, du kan drikke øl som har gått ut på dato. Men det kan være andre årsaker til at du ikke vil servere fjorårets juleøl til middagen.
Smaken kan være ødelagt
– Øl kan tapes i kvalitet over tid, men holdbarheten er mye lengre enn «best før»-datoen. Noen varianter blir også bedre med lengre lagring, sier Wicklund.
Det samme sier også Axelsson:
– Ikke at den prosessen skal sammenlignes med å ha fjorårets juleøl i kjelleren. Poenget er at det ikke vil vokse fram noen farlige mikroorganismer, understreker han.
Axelsson trekker likevel fram et unntak, og det er melkesyrebakterier som er resistente mot humle. Dersom disse formerer seg, vil du kjenne det på smaken. Dette kan skje dersom ølet har vært utsatt for høy temperatur, eller ved selve produksjonen av ølet.
– Det kan eventuelt også bli noen kjemiske forandringer, særlig i nærvær av lys. Det er derfor stort sett all øl selges i mørke flasker. Men det vil da også kjennes på smaken. Dette er grunnen til at ølet har en «best før»-merking. Produsentene kan ikke garantere at smaken ikke er annerledes over tid, forklarer Axelsson.
– Konklusjonen blir da: stol på sansene. Hvis øl fra i fjor smaker OK, så er den OK. Den er i hvert fall ikke farlig.
– Et tips er å følge med når flaska åpnes. Da kan du høre at noe CO2 unnslipper. Dette er et tegn på at flaska har vært greit nok lagret og ikke har blitt utsatt for oksygen, råder Wicklund.
