I den vestlige verden er det en trend at unge drikker mindre alkohol, forteller forsker Veronica Pisinger.

Unge drikker mye mindre enn for 20 år siden – men hvorfor?

«Generasjon fornuftig» er mer sammen med foreldrene sine. Det kan være en av grunnene til at de drikker mindre, mener rusmiddelforsker.

Rus blant unge i Norge

Norske 15-16-åringer som oppgir at de har drukket alkohol, har sunket jevnt siden årtusenskiftet, ifølge Folkehelseinstituttet. Det var en utflating i 2019, som er det siste året som er med i oversikten. I 2019 oppga 25 prosent at de hadde drukket siste 30 dager, 45 prosent hadde gjort det de siste 12 måneder og 53 prosent noen gang.

Hver femte unge mellom 16 og 24 år drikker alkohol hver uke, ifølge Statistisk sentralbyrås tall fra 2023. 11 prosent drikker ukentlig minst seks alkoholenheter ved en og samme anledning.

At unge drikker mindre alkohol, er en trend i den vestlige verden – fra Skandinavia og Storbritannia til Australia. Det sier Veronica Pisinger, som forsker på unges alkoholkonsum ved Institutt for folkehelse ved Statens Institut for Folkesundhed ved Syddansk Universitet (SDU). 

– Den unge «Generation sensible» drikker og røyker mindre, har senere seksuell debut og er generelt mer bevisst på egen helse, sier hun.

I Danmark har andelen unge mellom 16 og 24 år som drikker mer enn ti enheter i uken, sunket nesten 20 prosentpoeng på 13 år. Fra 38,1 prosent i 2010 til 19,6 prosent i 2023, ifølge Den Nationale Sundhedsprofil 2023 fra SDU.

Tettere kontakt med foreldrene

Pisinger får støtte av Lotte Vallentin-Holbech, lektor ved Center for Rusmiddelforskning ved Aarhus Universitet:

– Nedgangen i alkoholforbruket blant unge de siste 20 årene tyder på at flere og flere stiller seg kritiske til om alkohol alltid skal stå i sentrum for fellesskapet, sier hun.

Forskning tyder på at de unges foreldre spiller en avgjørende rolle for alkoholkonsumet, påpeker Pisinger.

– I løpet av de siste 20 årene har foreldre i de andre nordiske landene blitt mer restriktive med hensyn til når barna skal begynne å drikke, og det har sannsynligvis påvirket de unges alkoholdebut, som er senere enn før, forklarer Pisinger.

De unge tilbringer også mer tid sammen med foreldrene sine, og da er alkohol naturlig nok et mindre tema enn hvis barna er sammen med venner, forklarer hun:

– Flere sosiologer snakker om at barn og foreldre har et tettere forhold i dag, og at de unge er mer glade i å være sammen med foreldrene sine. I Sverige har forskere for eksempel funnet ut at ungdom er sammen med foreldrene sine i stedet for å drikke alkohol med venner, sier Pisinger.

Gaming, innvandring og mobilkontroll

Fellesskaper på nett er en annen faktor som ser ut til å kunne påvirke alkoholkonsumet blant unge, ifølge Veronica Pisinger.

– Stadig flere unge deltar i fellesskap på nettet, for eksempel gaming. Skal man være klar i hodet og i stand til å spille ordentlig, kan man ikke være påvirket av alkohol samtidig, forklarer hun.

I tillegg er unge mennesker svært usikre på seg selv og kan være redde for å bli tatt i en situasjon der de oppfører seg ukontrollert, for eksempel når de har drukket for mye, sier Veronica Pisinger.

– Ungdom bruker mobilen mye til å dokumentere alt mulig. Så det finnes en teori om at denne bevisstheten om muligheten for å bli overvåket eller filmet av noen andre med mobiltelefon, gjør at de unge ikke drikker så mye, sier hun.

Mindre risikovillige

Studier i Storbritannia og Australia tyder også på at unge generelt er mindre risikovillige enn tidligere og at noen oppfatter drikking som noe som kan hindre dem i å lykkes i livet.

Til slutt peker Pisinger på det hun kaller «innvandringshypotesen» som en mulig årsak til at unge i dag drikker mindre.

En studie av danske videregående skoler viser at i klasser med 15 prosent innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn, var det en større andel etnisk danske ungdommer som ikke drakk alkohol enn i klasser med bare 0 til 5 prosent elever med ikke-vestlig bakgrunn.

I tillegg var det en lavere andel som drakk mye på én kveld.

– I takt med at innvandrere har introdusert en annen festkultur der det drikkes mindre, har muligens også etnisk danske elever blitt påvirket til å drikke mindre. At det rett og slett smitter over, sier Pisinger.

Hver måned dør en ung person av alkohol

Selv om dansker i alderen 16-24 år drikker mindre enn tidligere, har Danmark fortsatt den høyeste andelen 15-åringer i Europa som har prøvd å være fulle. kkDet viser tall fra Sundhedsstyrelsen i Danmark.

– Det kan skyldes at vi har en veldig liberal alkoholregulering. Vi har lavere aldersgrense for kjøp, du kan kjøpe alkohol til alle døgnets tider, det er billig, og markedsføringen av alkohol er også friere enn i for eksempel våre nordiske naboland. Vi har en annen oppfatning av hvor farlig alkohol er, forklarer Veronica Pisinger.

Men et stort alkoholkonsum har mange negative konsekvenser.

– I gjennomsnitt dør én ung person hver måned av alkohol fordi det øker risikoen for ulykker. Dette er fryktelig trist, for i prinsippet kan det unngås. Alkohol er fortsatt en av de største risikofaktorene for folkehelsen i Danmark og henger sammen med en lang rekke sykdommer som kreft, lever- og hjertesykdommer, sier Pisinger.

Forutser status quo for unges alkoholforbruk

Selv om det har vært en generell nedgang i unges alkoholforbruk de siste 20 årene, er det fortsatt svingninger fra år til år. Ifølge tallene fra Nasjonal helseprofil 2023 har det for eksempel vært en svak økning i jenters alkoholkonsum i perioden 2021 til 2023.

– Vi vet ikke hva økningen skyldes, men det er viktig å se nærmere på det. Det er et lite «men» i den ellers gode historien om unges alkoholvaner. Vi ser også at jentene har begynt å ta igjen guttene, som generelt drikker mer, forklarer Lotte Vallentin-Holbech.

Det er derfor ikke sikkert at nedgangen i unges alkoholkonsum vil fortsette, mener Veronica Pisinger.

– Jeg tror ikke på noen store endringer i de unges alkoholkonsum, det blir nok mer status quo. Men det er veldig vanskelig å spå, og det er mange faktorer som kan påvirke hvordan det ser ut i fremtiden. Jeg ville imidlertid bli overrasket hvis vi plutselig ser en stor økning, sier hun.

Referanse:

Danskernes Sundhed, Tal fra Den Nationale Sundhedsprofil 2023

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS