Ny studie avslører at det er en sammenheng mellom å leve lenge og ha mange ulike virus i tarmen, såkalte «bakteriofager». Noen av dem ser ut som noe fra verdensrommet. Her ser vi en T4, som er en art av bakteriofager.

100-åringer lever kanskje lenge takket være virus i tarmen

Forskere har oppdaget at folk som blir over 100 år, har spesielt mange ulike bakterier og virus i tarmene sine.

Du har kanskje hørt om mikrobiomet, også kalt tarmens bakterieflora.

Tarmbakterier har lenge vært et trendy forskningsområde i forsøk på å finne forklaringer på alt fra overvekt til depresjon.

Men et annet, lignende begrep er verdt å merke seg: virom.

Virom er betegnelsen på tarmens innhold av virus. Nå ser det nemlig ut til at de spiller en viktig rolle hvis du satser på å bli 100 år.

Mangfoldig tarmflora

En ny studie gjennomført av blant andre danske forskere, viser ved hjelp av en ny metode at mennesker som er over 100 år gamle, har spesielt mange ulike bakterier, men også virus, i tarmene sine.

– I 99 prosent av alle tarmflorastudier har man bare sett på bakterier, ikke virus. Vi har sett på nettopp virus og finner ut at supergamle mennesker har en mye mer mangfoldig tarmflora, både når det gjelder bakterier og virus, forteller førsteamanuensis og gruppeleder Simon Rasmussen. 

Han er medforfatter av studien og arbeider som forsker ved Novo Nordisk Foundation Center for Protein Research ved Københavns Universitet.

Har klart å undersøke enorme datamengder

Forskerne har gjort oppdagelsen ved å finne opp et dataprogram som kan undersøke enorme datamengder som er nødvendige for å identifisere virusene, også kalt bakteriofager.

– Det er en veldig god studie som forholder seg til et trendy emne når det gjelder tarmen, nemlig bakterievirus, som er virkelig vanskelige å jobbe med, forteller Tine Rask Licht.

Hun er viseinstituttdirektør, professor og forskningsgruppeleder for Forskningsgruppen for Tarmbakterier og Sundhed ved DTU Fødevareinstituttet.

Holder orden på bakterier

Tarmfloraen er et hett tema fordi bakteriene i tarmen stadig oftere forbindes med helse og sykdom. Forskere har funnet ut at bakteriene beskytter oss mot sykdomsfremkallende mikroorganismer og er viktige for immunsystemet vårt. En rik og mangfoldig sammensetning av bakterier i tarmen henger ofte sammen med god helse.

Og omvendt: Ubalanse i tarmens bakteriesammensetning kan føre til en rekke sykdommer og tilstander som overvekt, diabetes, demens og psykiske sykdommer.

I den senere tid har forskerne også begynt å interessere seg for virus i tarmen. Bakteriofager heter de, og det har vist seg at vi har minst like mange bakteriofager – virus – som bakterier i tarmene.

Virus angriper bakterier og bruker dem til å kopiere seg selv slik at bakteriecellen til slutt dør. Dermed oppstår mange nye virus som igjen kan infisere nye bakterier. Eller så setter virus inn sitt eget DNA på bakteriens kromosom og blir på den måten kopiert hver gang bakterien deler seg.

På den måten er viromet med på å bestemme sammensetningen av mikrobiomet; bakteriefloraen. Og omvendt.

Vanskelig å studere tarmvirus

Man har lenge visst at tarmen inneholdt virus. Men så langt har det vært vanskelig å studere dem. Ikke minst på grunn av omfanget: For hver bakterie i tarmen, er det nemlig ti levende virus.

– Disse virusene er kjempeviktige, for de påvirker hvilke bakterier som er i tarmen. De er rett og slett med på å bestemme det, forklarer Simon Rasmussen, forsker i prosjektet.

Dobbelt så aktive

At virus på samme måte som bakterier har betydning for helsen vår, har studier allerede vist.

For eksempel har forskning vist at virus kan brukes til å drepe en bakterie som spiller en stor rolle i utvikling av en bestemt leversykdom. Virus i tarmen er med andre ord med på å forhindre eller forsinke sykdommen.

Men virus kan kanskje også være med på å forklare hvorfor noen mennesker blir veldig gamle. For den nye studien har funnet ut at de supergamle i gjennomsnitt har omkring 270 ulike virusarter i tarmene, mens andre gamle bare har om lag 200 og unge mennesker bare omkring 180.

Forskerne fant også ut at hos 100-åringer er virusene og bakteriene omtrent dobbelt så aktive som hos unge mennesker.

– Så ikke bare har de flere virus i tarmen, de er også mer aktive, sier Rasmussen.

Begge deler er en fordel for helsen, blant annet fordi gunstige bakterier og virus beskytter mot sykdommer. Dermed kan virus og bakterier være en mulig forklaring på at noen gamle kan holde seg sunne lenge nok til å bli veldig gamle.

Slik gjorde forskerne

Forskerne har undersøkt data for bakterier og bakterievirus – det såkalte viromet og mikrobiomet – hos 172 friske mennesker over 100 år fra Japan og sammenlignet det med personer over 60, og 18 og nyfødte.

Data kommer fra eksisterende kohorter (ulike grupper av mennesker).

Selv om antallet individer er relativt lite, har forskerne mye data. Tarmer til hver person inneholder mer enn hundre ulike bakterier og enda flere virusarter.

Tross den nye studien og det nye dataprogrammet har forskerne fortsatt ikke funnet alle, men man har tatt et første skritt.

Overføre virus

Om det er tarmens virussammensetning som er årsaken til det lange livet, kan forskerne imidlertid ikke si ut fra den nye studien, som er utgitt i Nature Microbiology.

Forskerne kan bare se et sammentreff mellom mange ulike virus i tarmen og det å bli 100 år. Det er ikke det samme som en årsakssammenheng.

Forsker Simon Rasmussen sier at det kan være det lange livet som gjør at virussammensetningen blir så ulik.

– Om det er høna eller egget, vet vi ikke, konstaterer han.

– Men hvis det er virussammensetningen som gir det lange livet, kan man kanskje overføre spesielle, sunne virus til andre.

Det kan kanskje øke sjansene for et langt liv.

– Genene våre kan vi jo ikke endre. Men vi kan endre tarmfloraen. Det er det som gjør det så interessant, påpeker forskeren.

Forsker: Solid studie

Professor Tine Rask Licht fra DTU Fødevareinstituttet er enig i at det nettopp er disse mulighetene som gjør forskning på i tarmens virom og mikrobiom så viktig.

Hun sier imidlertid at det nettopp er spekulasjoner rundt årsak og virkning som «ofte er problemet i tarmforskning.»

Den feilen begår ikke denne studien, understreker hun.

– Men man må være forsiktig med å si at mikrobiomet er årsaken til alt mulig som skjer i kroppen. For det kan være omvendt. Kanskje har det en effekt på mikrobiomet når kroppen blir så gammel, påpeker hun.

Grønnsaker og variert kosthold

Men Licht mener det gir god mening at et høyt mangfold i tarmene er med på å holde folk sunne og dermed også eldre.

Hun minner om at hvis vi spiser mer grønnsaker og mer variert, oppnår vi et høyere mangfold av bakterier og virus i tarmene. Et grønt og variert kosthold bedrer sjansene for å holde oss sunne og friske uansett om bakterier og virus i tarmene er en del av forklaringen.

– Men hvis vi forstår mer om mikrobiomets betydning for helsen, kan vi kanskje finne på nye måter å forebygge sykdommer på, sier Licht.

Vil gå gjennom gamle studier med nytt program

Simon Rasmussen, som er en av bioinformatikerne bak den nye studien, håper å få mer kunnskap ved å bruke forskergruppens nye dataprogram på studier som allerede er utført med tidligere metoder.

Akkurat nå sitter han og kollegene for eksempel og laster ned 30.000 prøver som de kan gjennomføre virus-analyser på.

– Nå kan vi undersøke virus i alle mulige ulike mikrobiomstudier som allerede er gjennomført, der man ikke har sett på virus, sier han.

Referanse:

Joachim Johansen,  Simon Rasmussen mfl.: Centenarians have a diverse gut virome with the potential to modulate metabolism and promote healthy lifespan. Nature Microbiol.2023. (Sammendrag) DOI: 10.1038/s41564-023-01370-6

Derfor er virus en fordel for tarmbakterier

Forskerne oppdaget at når en bakterie får et virus på besøk, kan det faktisk gjøre bakterien sterkere.

De virusene forskerne fant blant de veldig gamle menneskene, har nemlig ekstra gener som fungerer som en form for booster for bakteriene slik at konverteringen av stoffer i tarmen ble styrket. Noe som kan ha en stabiliserende effekt på tarmfloraen og motvirke inflammasjon.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV
Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS