
Fem sivile ting norske forsvarsforskere har funnet opp
Den flasken med grillgass som du har i hagen er inspirert av en norsk rakettmotor. Og hvordan tror du at forgjengeren til Internett ble til?


Her er fem ting norske forsvarsforskere har funnet opp:
- Forgjengeren til Internett
- Undervannsrobot
- Radar som ser under bakken
- Beholder til grillgass
- Teltovn
Nettet mellom USA og Norge
Mellom 1973 og 1982 samarbeidet FFI-forskere med en gruppe amerikanske og britiske forskere om utviklingen av det som til slutt ble internett.
Teknikken bak internett ble delvis utviklet på Kjeller på 1970-tallet av en liten forskergruppe på fem personer. Da var datamaskinene så dyre og store at forskerne ikke hadde noen egen maskin i begynnelsen. Men de hadde en linje over Atlanterhavet.
Linjen gjorde det mulig å koble en teleprinter til en datamaskin i USA. Mer skulle ikke til for å sende de aller første internasjonale e-postene. Den første e-posten utenfor USA gikk derfor til Norge. Rundt 150 datamaskiner var koblet til dette nettet mot slutten av 1974.
Hvorfor ville det amerikanske forsvaret forske på et slikt nettverk? President Eisenhower styrket grunnleggende teknisk forskning etter at russerne fikk opp satellitten Sputnik i 1957. Slik oppsto Advanced Research Projects Agency (ARPA), som var det amerikanske forsvarsdepartementets enhet for teknologiutvikling. De utviklet nettet ARPANET med en metode kalt pakkesvitsjing.
– Pakkesvitsjing går ut på at hver informasjonsstrøm kuttes opp i korte biter, eller pakker, som forsynes med «hode og hale» slik at de kan sendes gjennom et komplisert nett, hvor de vil bli behandlet som nettopp pakker, har pensjonert FFI-forsker Yngvar Lundh tidligere forklart i et intervju med ffi.no.

ARPANET ble et laboratorium for nettutvikling. Norge var med som den første noden utenfor USA.
– På Kjeller studerte vi mulige nye bruk av datanett. Vi eksperimenterte med pakkesvitsjing i satellittkanaler. De er vesensforskjellige fra landbaserte radiokanaler fordi gangtiden til og fra satellitten er lang. Mange andre typer transportmedia ble undersøkt, og det ble klart at ønsket om å benytte alle transportmedier optimalt krevde forskjellige måter å håndtere pakkene på. Hver kanaltype ble derfor behandlet som et eget nett og optimalisert for seg. Så ble de koblet sammen igjen til et net of INTERconnected NETs, fortalte Lund.
– Da all den teknikken var godt nok utprøvd, gikk ARPANET over til å bli kalt Internet. Det var i 1983

SE OGSÅ
-
Få langvarige plager blant redningsarbeidere etter 22. juli
-
Veien til Mars er brolagt med tester
-
Norske forskere starter jihad-arkiv
-
Konflikt starter i utilgjengelege område
-
Britisk biolog ber forskere ta til motmæle mot løgn på internett
-
Nettets skyggesider: overvåkning, sensur og manipulasjon
-
Vi blir alle utkonkurrert av kunstig intelligens
-
Hva skjer når alle tingene dine kobles til internett?
-
Jesus, Allah, Vishnu og Odin blir samlet i enorm database
-
Er du distrahert eller aktivist på nett?
-
Drømmer om å finne opp en tidsmaskin
-
Gir alle tilgang til forskning på helsen vår