En del av et 390 millioner år gammelt tre, fra en like gammel skog.

Her ble verdens eldste skog nylig funnet

Noen av de aller første trærne på jorda minnet om palmer, men var egentlig noe helt annet.

For nesten 400 millioner år siden gjorde livet en oppfinnelse som skulle forandre verden for alltid: landlevende planter.

Fra de første spede vekstene utviklet det seg snart trær. De fikk etter hvert stor innflytelse over landskapene på jorda. De strødde bakken med biologisk materiale til glede for nye kryp. Og røttenes evne til å binde jord og hindre erosjon forandret vannets veier i landskapene.

Forskere har funnet fossiler av slike svært tidlige trær før. Og de har funnet spor etter skoger. Den eldste kjente skogen har hittil stått i staten New York i USA.

Men ikke nå lenger.

Nylig oppdaget paleontologer nemlig en enda eldre skog. Den stod en gang i områdene som nå er blitt til sandsteinsklipper på kysten av Devon og Sommerset, sør i England.

390 millioner år gammel skog

Forsker Christopher Berry fra Cardiff University og kollegaer fra Cambridge University har funnet fossiler av Cladoxylopsida, et av de aller tidligste trærne vi kjenner.

Og de har altså ikke bare funnet ett slikt eksemplar, men mange. Dessuten er det ikke snakk om løsrevne fragmenter, men også rester som er bevart slik plantene en gang vokste.

Dette gjør at det blir mulig å si mer om hvordan disse trærne stod i forhold til hverandre og i terrenget, ifølge en pressemelding fra Cambridge University

Ut ifra funnet mener forskerne altså at de har funnet restene av en skog som en gang vokste ned mot bredden av en liten elv. Trærne her anslås å være 390 millioner år gamle og dermed rundt fire millioner år eldre enn skogen i New York.

Slik kan en av verdens første skoger ha sett ut.

Hadde ikke blader

På avstand kan Cladoxylopsida kanskje ha minnet om palmer. Men egentlig er dette en helt annen type tre, ifølge en pressemelding fra Cardiff University

Disse eldgamle vekstene hadde hul stamme og ble ikke mer enn to til fire meter høye. De lagde ikke frø, men spredte seg i stedet med sporer. De hadde heller ikke blader. Derimot vokste det hundrevis av kvistlignende strukturer ut fra grenene.

Etter hvert som treet vokste, falt de nederste grenene av og la seg i lag på bakken. Disse lagene, og røttene som bandt sedimentene i bakken sammen, gjorde antagelig store endringer i landskapene på den nylig koloniserte landjorda, tror forskerne.

Referanse:

N. S. Davies, W. J. McMahon & C. M. Berry, Earth's earliest forest: fossilized trees and vegetation-induced sedimentary structures from the Middle Devonian (Eifelian) Hangman Sandstone Formation, Somerset and Devon, SW England, Journal of the Geological Society, mars 2024. Sammendrag. 

LES OGSÅ

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS