Forskere ved Akershus universitetssykehus (Ahus) og Universitetet i Oslo har undersøkt om covid-19 har forårsaket langvarige virkninger på hjernen. 

466 unge mellom 12 og 25 år ble testet med et halvt års mellomrom. De aller fleste hadde hatt covid, mens 85 som ikke hadde vært smittet, var i kontrollgruppen.

Halvparten av deltakerne opplevde ettervirkninger, altså long covid. De hadde ulike symptomer, som konsentrasjonsvansker, dårligere søvn og hukommelse og  smerter.

– De opplevde at de husket dårligere og at de hadde hjernetåke, sier Vegard B.B. Wyller, som var med på studien. Han er forskningsleder ved Barne- og ungdomsklinikken på Ahus og professor ved Institutt for klinisk medisin på Universitetet i Oslo.

Forskerne ville finne ut om long covid-symptomene er koblet til at hjernen fungerer dårligere eller er skadet.

Testet hvordan hjernen fungerte

Deltakerne gikk gjennom flere tester. De ble undersøkt av leger og tok nevrokognitive tester, det vil si måling av hukommelse, konsentrasjon, problemløsing, språk og motorikk. Forskerne analyserte prøver av blodet deres for å se etter tegn på hjerneskade.

Deltakerne svarte også på spørreskjemaer om helsen sin. Halvparten oppga altså symptomer som samsvarer med long covid.

Resultatene viste ingen tegn på skader i hjernen hos dem som hadde hatt covid-19. 

Det var heller ingen forskjeller i de nevrokognitive testene hos dem som hadde hatt viruset og dem som ikke hadde hatt det.

Ingen forskjell med long covid

Også de som opplevde long covid-symptomer, gjorde det likt på testene om hukommelse, konsentrasjon og søvn som dem som ikke hadde long covid.

– De opplevde selv at de glemmer lett og er tåkete i hodet, men da vi testet dem, var de akkurat like flinke som de andre, sier Wyller til forskning.no.

Forskerne konkluderer med at long covid-symptomer ikke gir varige forstyrrelser eller skader i hjernen.

– Dette er et viktig resultat, fordi mange fortsatt er bekymret for helseskader etter covid-infeksjonen. Da pandemien kom, visste vi jo ikke helt hva dette viruset var, og mange ble redde. Men vår studie viser at hjernen er helt i orden hos dem vi testet, sier Wyller.

Long covid uten covid

Deltakerne i studien ble vurdert for long covid etter definisjonen til Verdens helseorganisasjon (WHO). 

De definerer long covid som fortsatte eller nye symptomer tre måneder etter covid-19-infeksjon, der plagene varer i minst to måneder og det ikke er noen annen forklaring på dem. 

Vurderingen ble gjort blindet. To forskere som ikke visste hvem som hadde hatt covid og ikke, vurderte hver for seg alle deltakerne. Hvis forskerne ikke var enige, ble en tredje forsker hentet inn. 

Det viste seg at 40 deltakere som ikke hadde hatt covid-19-infeksjon, hadde long covid. Det utgjorde halvparten av kontrollgruppen.

Det overrasket forskerne. 

– Strengt tatt hadde ikke disse deltakerne i kontrollgruppen long covid, men de hadde akkurat de samme symptomene, sier Wyller.

– Det viser at slike symptomer er svært vanlige i befolkningen generelt. Og det viser at definisjonen til Verdens helseorganisasjon er ganske ubrukelig, sier han. 

Studien har noen begrensninger.

– Hjernen er ikke ødelagt

– Deltakerne hadde vanlig covid-infeksjon, slik som de fleste av oss hadde. Det kan være annerledes for dem som hadde alvorlig infeksjon og ble lagt inn på sykehus, sier Wyller.

Alle deltakerne var unge. Og de fleste hadde hatt den samme varianten av covid-viruset. Det er derfor ikke sikkert at resultatene gjelder dem som ble smittet av andre varianter eller for alle aldersgrupper.

– Likevel tyder studien på at flertallet ikke behøver å frykte at det har oppstått skader som de vil slite med i lang tid framover eller at hjernen er ødelagt, sier Wyller.

Dette går mot ideen om at long covid-symptomer skyldes nevroinflammasjon, det vil si en aktivering av immunforsvaret etter at infeksjonen er over.

Fra den store korona-studien ved Oslo universitetssykehus kom det nylig resultater som viser at folk opplever at de har fått dårligere hukommelse etter covid-19. Det kan gå ut over livskvaliteten, sa Arne Søraas til forskning.no. Han peker på muligheten for at det kan handle om auto-immunitet. 

– Forskjellen på vår studie og andre studier om long covid, er at vi har gjort kliniske tester av deltakerne. Til tross for symptomene de opplever, gjør de det ikke dårligere enn andre på testene, sier Wyller.

Ser på helheten

Folkehelseinstituttet (FHI) gjør systematiske oppsummeringer av forskningen på senfølger etter covid-19. De har også sett at hukommelsesproblemer er et vanlig symptom på long covid. 

– Siden mange studier baserer seg på selvrapporterte symptomer, er dette subjektive funn. Men selv om symptomene er subjektive, gir de viktig innsikt i hvordan mennesker opplever sin helse og trivsel, skriver seniorrådgiver Jan Himmels ved FHI i en epost til forskning.no. 

Han mener at kombinasjonen av subjektive og objektive funn bidrar til en mer helhetlig forståelse. 

Når Folkehelseinstituttet gir råd, baserer de disse på et bredt spekter av studier, og ikke bare på enkeltstudier, opplyser Himmels. 

– Det sikrer en mer omfattende og pålitelig tilnærming. 

Himmels synes den nye studien fra Ahus og UiO er interessant og at forskerne gir en god beskrivelse av funnene og mulige begrensninger.

Fortsatt er det behov for mer kunnskap for å finne fram til mekanismene bak tilstanden long covid, skriver forskerne i studien, som er publisert i tidsskriftet Frontiers in Neurology.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

LES OGSÅ

At covid-19 fører til dårligere hukommelse, kan ikke slås fast ut fra denne studien, ifølge statistiker

Mye kan være likt mellom lang forkjølelse og long covid