I en ny studie finner forskerne at sikkerheten er for dårlig i norske barnehager. De ansatte har for dårlig tilsyn med barna. For å finne ut av det har forskerne tatt i bruk et forskningsverktøy som er utviklet i USA. Der stilles det veldig strenge krav til tilsyn av barnehagebarn. Er det riktig å overføre den amerikanske standarden til norske forhold? (Foto: Gorm Kallestad/NTB scanpix)

Forskere er uenige om kvaliteten i barnehagene

Det fins en god del barnehager i Norge som ikke er gode for de minste barna, viser en ny, stor studie som ble presentert denne uka. Forsker Lars Gulbrandsen er skeptisk til noen av konklusjonene. 

– Det kommer an på hvordan du måler kvalitet, sier Gulbrandsen. Han er forsker ved velferdsforskningsinstituttet NOVA.

Han er skeptisk til noen av forskernes konklusjoner. Gulbrandsen mener at deres bruk av internasjonale måleinstrumenter for å måle kvalitet kan ha gjort at norske barnehager kommer dårligere ut enn de fortjener.

Foruroligende funn

Forskningsprosjektet ”Blikk for barn” har vart i fem år. Denne uken har forskerne lagt fram en rekke forskningsfunn fra prosjektet som har fått stor oppmerksomhet i norske medier.

Det er ikke så rart. Forskerne har nemlig avdekket foruroligende forhold i noen norske barnehager.

Mest alvorlig er det nok at forskerne finner at sikkerheten for barna er for dårlig. Det handler først og fremst om at de ansatte har for dårlig tilsyn med barna.

Det skorter også på hygienen. Mange barnehager har dårlige rutiner med hensyn til håndvask, noe som fører til mye sykdom.

Det står heller ikke så bra til når det gjelder samspillet mellom voksne og barna, kjernen i god kvalitet i barnehagen.

Norske barnehager er heller ikke så flinke til å pirre barns nysgjerrighet og utforskertrang, viser studien.

Generelt skårer barnehagene høyt på omsorg og barns medvirkning, men lavere på det som bidrar til å stimulere barns utvikling. Dette har Leif Hernes og Ellen Os, som har ledet prosjektet Blikk for barn ved Høgskolen i Oslo og Akershus, konkludert med til forskning.no tidligere.

Men foreldre er strålende fornøyd…

Etter 1996 har det jevnlig blitt gjennomført brukerundersøkelser av foreldres tilfredshet med barnehagen. Den siste undersøkelsen forskere har gjort, er fra 2014.

Alle har kommet til samme resultat: Foreldrene er strålende fornøyde med barnehagetilbudet.

Sammenliknet med andre tilbud som det offentlige er med å finansiere, kommer faktisk barnehagene på topp i tilfredshet.

Foreldrene er først og fremst veldig fornøyd med dem som jobber i barnehagene. Jevnt over er foreldrene tilfreds både med deres evne til å yte omsorg og deres faglige dyktighet.

Et paradoks?

– Er det ikke et paradoks at foreldrene er så fornøyde med norske barnehager når forskerne finner så store svakheter ved dem?

– Det er en mulighet for at Blikk for barn gir et dårligere bilde av barnehagene enn det egentlig er grunn til, mener Gulbrandsen.

Lars Gulbrandsen mener at kvaliteten i norske barnehager har blitt bedre de siste årene. (Foto: HiOA)

– Måleinstrumentene forskerne har brukt, er utviklet internasjonalt og ofte for en annen virkelighet enn vår. Etter min oppfatning kan det være at vi mister noe ved den nasjonale virkeligheten om vi bruker dem slavisk.

Brukt amerikansk vurderingsverktøy

For å registrere kvalitet har forskerne gjort observasjoner med papir og blyant i 206 barnehager i Norge. I tillegg har de gjort videoobservasjoner av voksne i samspill med barn.

For å analysere disse dataene har de tatt i bruk to ulike vurderingsverktøy. Det er første gang her i Norden at slike verktøy er brukt for å studere kvalitet i barnehagen.

Verktøyet som forskerne bruker for å vurdere sikkerhet i barnehagen, er utviklet i USA. Det handler først og fremst om tilsyn av barna. I USA stilles det veldig strenge krav til tilsyn av barnehagebarn – at de ansatte er sammen med dem og følger med. 

Ellen Os har tidligere sagt i et intervju med forskning.no at hun mener det er mulig å stille spørsmåltegn ved om det er riktig å bruke indikatorer i Norge som er utviklet i USA, et land med strengere krav til sikkerhet. Hun mener likevel det er grunn til å ta denne diskusjonen om sikkerhet og tilsyn i barnehagen.

– Små barn skal ikke være lenge alene, sa hun.

Viktig informasjon blir borte

Gulbrandsen er skeptisk til at en dårlig score på ett området i en barnehage kan slå sterkt ut ved hjelp av indikatorene. 

– Når undersøkelsen for eksempel viser at det slurves med hygienen i norske barnehager, er viktig nok. Men ut fra den internasjonale malen får en barnehage med dårlig håndhygiene alltid bunnkarakter, mens positivt samspill under måltidet ikke blir notert. 

Han gir et konkret eksempel på at viktig informasjon har blitt borte i forskning som har brukt indikatorer for å sammenlikne land:

– OECD har ved hjelp av indikatorer vist at det er lite utdannet barnehagepersonell i Norge, sammenliknet med andre land. Men noe blir borte her. Utdanningene kan være vidt forskjellige i de ulike landene. I Norge utdannes du for eksempel som barnehagelærer i høyskolesystemet, i Nederland gjennom videregående opplæring, sier han.

– Noen har det ikke bra i barnehagen

Professor emeritus Berit Bae har lang fartstid i barnehageforskningen. Hun synes det som kommer ut av de ulike prosjektene som inngår i Blikk for barn, er interessant men også foruroligende.

– Mest foruroligende er det at en del barnehager ikke er gode nok. Det tyder på at det er en del av de aller minste barna i Norge som ikke har det bra i barnehagen.

Berit Bae mener at mye tyder på at en del av de aller minste barna ikke har det bra i norske barnehager. (Foto: HiOA)

– Hvilke konsekvenser får det for disse for barna?

– Det er det vanskelig å si noe sikkert om, men vi vet at tilknytning og oppmerksomt nærvær er viktig for små barns trivsel og utvikling. Å møte voksne som kjenner dem og er tilgjengelige, gir trygghet for barn til å utforske og lære.

Blikk for barn viser at det er store barnegrupper i norske barnehager. Det gjør at personalet blir opptatt av praktisk logistikk og dermed mindre nærværende og tilgjengelige.

Dette kan gi et miljø som innebærer påkjenninger og bli mindre utviklende for små barn, mener Bae.

Bekrefter tidligere forskning

Bae sier at denne forskningen bekrefter det enkelte undersøkelser har vist før, nemlig at kvaliteten i norske barnehager varierer. 

– Myndigheten har etterspurt mer forskning. Nå får de svar. Det virker ikke å stå så bra til som vi kanskje har trodd. Dette synes blant annet å ha sammenheng med rammebetingelser. Det er store og fleksible barnegrupper og ikke nok kvalifisert personale  til stede på en utviklende måte i forhold til barna.  

Bae mener at ansvaret for dette kan legges flere steder, men myndighetene som utformer rammebetingelsene må ta et stort ansvar.

– Det er blant annet avgjørende å få regulert gruppestørrelsen, slik at de blir mindre og mer stabile enn de er mange steder i dag. Det er også viktig å sørge for at det er kvalifisert bemanning i de ulike gruppene hele dagen.

Hun forstår at mange som jobber i barnehager, kan oppleve noen av funnene er ubehagelige.

– Men hvis denne kunnskapen påvirker politikere til å skape bedre rammevilkår for de yngste, kan det komme noe godt ut av den. Myndighetene, som er i en prosess med å  forbedre bemannings- og pedagognormen, har nå en gyllen anledning til å vise at de tar forskningen på alvor, mener hun.

Mye tyder på at forskningen vil få konsekvenser.

Konstituert kunnskapsminisiter Henrik Asheim (H) sa denne uka til NRK at de vil lese denne rapporten grundig og ut fra det lage ny politikk for barnehagene.

– Barnehagene har heller blitt bedre 

Aftenposten slo i denne uka fast på lederplass, på grunnlag av undersøkelsen Blikk for barn, at den store utbyggingen av norske barnehager har gått på bekostning av kvaliteten.

Denne konklusjonen stemmer ikke med Lars Gulbrandsens forskning.

– Våre studier av kvalitet viser at det ikke har skjedd en forverring av kvaliteten, heller en svak forbedring. Jeg mener at barnehagene stort sett har blitt bedre i Norge de siste årene. 

Powered by Labrador CMS