Bruk kjøtt. Gjør klar vann. Tilsett fett. Tilsett fint salt, tørre byggkaker, løk, persisk sjalottløk og melk. Knus og tilsett purre og hvitløk.
Babylon var en mektig by for noen tusen år siden. Det var et sentrum for kunst, kultur og forskning. Byen lå i Mesopotamia, et område som strakte seg over Irak og inn i Syria og Tyrkia.
Men storhetstiden tok slutt. Folkene forsvant. Babylon forfalt, raste sammen og ble liggende under jord og sand i århundrer.
Så kom arkeologene.
Tre tavler med oppskrifter
De fant massevis av leirtavler med kileskrift. Det amerikanske universitetet Yale sikret seg 40.000 av dem. Det var private og offentlige brev. Det var dikt, vitser og lister over husdyr og eiendeler.
På tre av leirtavlene i samlingen til Yale er det oppskrifter. Disse er regnet som verdens eldste kokebok.
Der er det 4.000 år gamle oppskrifter på brød, kaker, pai, grøt, supper, lapskaus og stekt kjøtt. I alt 40 ulike matretter.
Pašrūtum-suppe
Ikke bruk kjøtt. Gjør klar vann. Tilsett fett. Tilsett kurrat (en purrelignende grønnsak), koriander, salt etter smak, purre og hvitløk. Knus tørket surdeig, sikt det og dryss over gryta før servering.
Forskerne vet ikke hva navnet på denne suppa betyr. Pašrūtum kan bety å slappe av, altså at de spiste denne suppa som kosemat. Eller det kan bety å løse opp, altså hvordan surdeigen løser seg opp i kraften, skriver forskere fra Yale i tidsskriftet Lapham's Quarterly.
Testet oppskriftene
Forskerne har prøvd ut oppskriftene. Det var ikke lett, fordi mengder og nøyaktig framgangsmåte ikke er oppgitt. Dessuten måtte de jo bruke moderne ingredienser.
Men de brukte skjønn og kunnskap om mattradisjoner i området.
Chelsea Graham er en av forskerne som prøvde de gamle oppskriftene.(Skjermdump fra Youtube)
Maten var overraskende god, forteller forskerne i videoen. Lammegryta ble bedre jo lenger den kokte. Da kom alle smakene fram.
Forsøket var ikke bare for moro skyld. Å gjenskape maten fra Babylon ga forskerne en ny forståelse av den gamle kulturen, ifølge Yale Daily News.
Annonse
Det er professor Anne Katrine de Hemmer Gudme helt enig i.
– Mat er viktig fordi den kan fortelle oss utrolig mye om menneskenes kultur, økologi og teknologi. Hvilket klima lever de i, hvilke avlinger og dyr kan leve her, og hvilken teknologi har de for å dyrke, fange og tilberede mat, sier Gudme. Hun jobber ved Det teologiske fakultetet på Universitetet i Oslo.
Lammegryte – moderne versjon
Gjenskapt av Yale-forskerne i moderne versjon, med mål og fremgangsmetode:
En halv kilo lammelår i terninger
120 ml fett fra sau
0,5 teskje salt
2,5 dl øl
120 ml vann
1 liten løk, hakket
2,5 dl ruccola, hakket
2,5 dl persisk sjalottløk, hakket
1,2 dl fersk koriander, hakket
1 teskje spisskummen
450 gram ferske rødbeter, i terninger
1,2 dl purre, hakket
2 fedd hvitløk, knust
Varm opp fettet i en stor gryte. Tilsett lammeterningene og brun dem på høy varme til all fuktighet har fordampet. Tilsett løk og la den frese med til den er blank. Tilsett rødbeter, ruccola, koriander, persisk sjalott og spisskum. La alt steke videre til fuktigheten fordamper og tilsett øl og vann. Gi det et oppkok under omrøring. Tilsett purre og hvitløk og la gryta småkoke i en time til sausen tykner.
Hakk kurrat (purrelignende grønnsak) og fersk koriander og knus dem til en pasta i en morter. Dryss pastaen og tørkede og grovt knuste korianderfrø på tallerkenen ved servering.
Retten kan serveres med dampet bulgur, kokte kikerter og naanbrød.
Oversatt til norsk av forskning.no. Kilde: Babylonian Collection, Yale.
Folks identitet og verdier kommer også fram i maten vi lager.
Anne Katrine de Hemmer Gudme forsker på mat i Bibelen.(Foto: UiO)
– Vi uttrykker vår særegenhet gjennom vår mat og kjøkken, og vi kan som enkeltpersoner uttrykke vår egen personlighet gjennom den maten vi spiser og ikke spiser. Mat kan fortelle om religion, helse, økonomi og god og dårlig smak, sier Gudme til forskning.no.
Forskere er ikke sikre på om oppskriftene på leirtavlene ble brukt av vanlige mennesker. Bare folk med utdanning kunne skrive. Flere av ingrediensene ville vært dyre. Kanskje maten var for eliten eller de kongelige. Noen mener også at dette var matretter som skulle ofres til gudene.
Uansett var kokkene i Babylon opptatt av presentasjon. Safran og persille ga maten fine farger. Arkeologer har funnet mange former og avanserte kjøkkenredskaper. Maten skulle imponere.
Brødet fra Bibelen
Mat har alltid vært brukt som statussymbol, mener Gudme fra UiO.
– Tenk bare på hvordan sosiale medier flommer over av bilder av surdeig, avokadosmørbrød og mat på ferie. Mennesker forteller hvem de er – og kanskje spesielt hvem de gjerne vil være – gjennom mat. Og den trenden er eldre enn Instagram, sier Gudme.
Selv forsker hun på mat i Bibelen.
Det nærmeste hun har sett av oppskrifter i Bibelen, er et brød i Esekiels bok. Den oppskriften ble skrevet ned for rundt 2.600 år siden.
Annonse
Der står det: Ta nå hvete og bygg, bønner og linser, hirse og
spelt, legg det opp i et trau og bak brød av det!
– Det handler egentlig om en beskjed fra Gud til menneskene, sier Gudme.
Esekiel måtte spise brødet i 390 dager, mens han avsa profetier. Men akkurat sammenhengen er ikke helt klar, ifølge Gudme.
Men også denne oppskriften har kommet i moderne versjon.
Ezekiels brød
Oppskriften gir cirka 10 små brød
0,5 dl byggmel
0,25 dl fint mel av store bønner
0,25 dl hirsefrø
1 dl speltmel
0,5 dl rødt linsemel
1 teskje salt
0,25 dl olivenolje
1 teskje friskpresset saft av grapefrukt eller 30 gram gjær
vann
Bland alle melsortene sammen i en bolle.
Tilsett olivenolje, saft fra grapefrukt (eller gjær) og litt vann etter behov. Elt deigen godt. Sett deigen til heving i 2 timer på et lunt sted. Deretter eltes deigen igjen, før den formes til små, flate brød - som pitabrød.
Bakes på smurt brett i cirka 10 minutter på 250 grader.
Linse- og bønnemel kan kjøpes i spesialbutikker eller lages ved å kverne bønner og linser i en kaffekvern.
