Genforskning kan gi store medisinske fremskritt de nærmeste årene på områder som malaria, tuberkulose og HIV/AIDS, skriver WHO i rapporten. Disse sykdommene tar hvert år livet av millioner av mennesker i de fattige delene av verden.

Mye forskning på gang

Rapporten nevner noe av den genforskningen som allerede gjøres og som kan komme utviklingslandene til gode:

• Genmodifisering av malariamyggen slik at den ikke kan ta med seg malariaparasitten.
• Utvikling av malariamedisiner på bakgrunn av kjennskap til malariamyggens gener.
• To nye tuberkulosevaksiner er utviklet på grunnlag av genforskning.
• Bruk av DNA-teknikker for å diagnostisere sykdommer som leishmaniasis og denguefeber som finnes i latinamerikanske land.
• Cuba har utviklet meningitis B-vaksine, noe som viser at utviklingsland kan bidra til genforskning.
• En DNA basert AIDS-vaksine spesielt utviklet for Afrika, er under klinisk utprøvning i Nairobi, Kenya og i England.
• Genmodifisering av poteter eller andre grønnsaker og frukter for å fremstille spiselige vaksiner mot hepatitt B, kolera, meslinger og virus som gir underlivskreft.
• Vaksine mot malaria utvikles av indiske genforskere.
• Identifisering av de befolkningene som vil reagere på en bestemt type behandling.

Globalt forskningsfond

Rapporten støtter WHOs Commission on Macroeconomics and Health i at de skal opprettes et globalt helseforskningsfond på 1,5 milliarder amerikanske dollar og at det i tillegg opprettes et like stort fond til forskning på vaksiner og medisiner mot HIV/AIDS, tuberkulose og malaria.

Etiske problemstillinger

Rapporten tar også opp en hel rekke etiske problemstillinger knyttet til genforskning. WHO er blant annet bekymret for den skadelige effekten opprettelsen av gendatabaser kan ha på individ, grupper og samfunn.

Les WHOs rapport Genomics and World health.