Hva nå, verden?

Virusene har kommet for å bli, og det er antageligvis bare et tidsspørsmål før en pandemi er i emninga. Dette er en sak både norske og utenlandske forskere har tenkt igjennom. Nøye.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

- Jeg mener vi har gode beredskapsplaner, sier Preben Aavitsland, overlege ved Avdeling for infeksjonsovervåkning ved Folkehelseinstituttet. Eksperter fra Verdens helseorganisasjon (WHO) overvåker hele verden, og holder øye med nye virus som dukker opp hos menneskene.

Planene klare

WHO, forskningsinstitutter og legemiddelindustri står klare til å skaffe nye vaksiner og medisiner i rekordfart. I mai åpner også et helt nytt europeisk senter for bekjempelse av sykdommer, ECDC. En av oppgavene blir å oppdage nye trusler fra virusenes verden.

- Norge har i tillegg avtale med en ledende produsent om kjapp levering av nye vaksiner, forteller Aavitsland. Dessuten har vi noe influensamedisin på lager, og utvider forrådet betydelig nå.

Men det blir utvilsomt et kappløp med tida. Det tar minst fire måneder å få en vaksine i produksjon. I mellomtida må vi gjøre vårt ytterste for å holde fortet.

Stengte skoler

- I en ekte pandemi vil helsemyndighetene gi informasjon om hvordan vi kan forsinke spredningen, sier Aavitsland. Det finnes en rekke mulige tiltak, for eksempel å stenge skoler, offentlige transportmidler og andre steder hvor folk møtes og hoster på hverandre.

'Forskerne jakter på nye vaksiner til fjørfe.'
"Forskerne jakter på nye vaksiner til fjørfe."

Er man redd for smitte, kan det til og med være en ide å stikke seg unna på hytta. I hvert fall hvis man har tålmodighet til å bli der oppe i tre-fire måneder.

Men hvorfor venter vi egentlig til katastrofen er et faktum? Ville det ikke være smartere å kverke krekene før de fikk gjort noen skade?

Må vente

- Problemet med virusene er at de ikke er egne celler, forklarer Aavitsland. De består nesten bare av rent arvestoff, som sniker seg inn i kroppens egne celler, og forvandler dem til virusfabrikker. Utenpå ser de infiserte cellene helt vanlige ut. Dermed er det vanskelig å lage medisiner som ødelegger virusene og virusfabrikkene, uten å skade friske celler.

Det er heller ikke så lett å lage varige vaksiner. Influensavirusene er nemlig spesielt ustabile. Et stabilt virus ville kunne uryddes fra jordas overflate av en eneste vaksine, slik som koppeviruset. Influensaviruset forandrer seg derimot hele tiden, slik at forskerne må utvikle nye vaksiner for hvert utbrudd.

Dermed blir vi altså pent nødt til å vente til fienden finner det for godt å angripe. Om - eller når - det skjer, er helt umulig å si, selv for Aavitsland.

- Jeg sover godt om natta, avslutter han. Men det er ikke alle eksperter som gjør det.

Powered by Labrador CMS