Portrett av fienden: noroviruset. GrahamColm/Wikimedia Commons
Noroviruset endelig fanget
For første gang har forskere klart å få omgangssykeviruset til å formere seg i laboratoriet. Det kan bety nye medisiner og vaksiner.
Norovirus er en riktig rojal plage som herjer hele verdens befolkning med sine elleville kuler av oppkast og diare.
Viruset står bak over en million sykehusinnleggelser og mer enn 200 000 dødsfall i året. Og selv om de aller fleste overlever elendigheten, kan man jo bare gjette seg til hvor mye den ørlille plageånden koster samfunnet.
Dermed tvinger også spørsmålet seg fram: Hvorfor i all verden har ingen funnet opp en medisin? Eller en vaksine?
Ville ikke vokse i laboratoriet
Noe av svaret er som følger:
Selv om noroviruset ble oppdaget allerede i 1972, har ingen klart å få det til å formere seg i laboratoriet. Dermed blir det også vanskelig å undersøke.
- Vi kan ikke studere hvordan det reproduserer seg, vi kan ikke teste behandling og vi kan ikke produsere vaksiner med levende virus, sier Stephanie Karst fra University of Florida i en pressemelding.
Sant og si har forskerne vært temmelig i tåka, både når det gjelder hvordan viruset virker og hva vi kan gjøre med det.
Men dette har altså Karst og kollegaene hennes gjort noe med. For første gang har forskerne klart å dyrke norovirus i skåler. Og det greide de antageligvis fordi de skjønte noe helt nytt om de små fnuggene.
Angriper andre celler
Inntil nå har forskerne trodd at noroviruset angriper epitelcellene - overflatecellene i tarmveggen. Det er ikke så rart. Det er tross alt disse cellene virusene først møter på veien igjennom tarmen.
Dermed har disse cellene også blitt brukt i forsøkene på å dyrke virusene i laboratoriet. Men Karst og co hadde mistanke til at virusene i stedet angriper B-celler – celler fra immunsystemet som finnes i tarmen. Og forsøkene deres bekreftet mistanken.
Dessuten ser det ut til at enda en faktor må på plass før spyssyken er et faktum:
Tarmbakterier.
Norovirusene ser ut til å være avhengige av en spesiell type karbohydrat som lages av bakterien Enterobacter cloacae, som finnes i fordøyelsessystemet vårt. Uten bakteriene klarte ikke virusene å angripe, og mus som ble behandlet med antibiotika så ut til å være mer beskyttet mot sykdommen.
Langt igjen
Forskerne tror den nye kunnskapen til slutt kan gi oss nye våpen mot den årvisse omgangssvøpen, selv om det kanskje ikke er grunn til å sprette sjampanjen helt ennå:
Foreløpig er forsøkene gjort på menneskeceller i skåler og på dyr. Selv om det er grunn til å tro at det samme skjer når et menneske rammes av omgangssyken, er vi ikke sikre. I tillegg finnes det mer enn 25 ulike typer norovirus. Virker de på samme måte, tro?
Og selv om forskerne nå klarte å dyrke virusene, innrømmer de at skapningene ikke akkurat reproduserer seg i racerfart i dagens system. Teknikkene må nok forbedres. Og vi må finne ut mer om hvordan stoffet fra bakteriene hjelper viruset med å angripe B-cellene.
Men håpet om redning er likefullt tent.
Referanse:
Melissa K. Jones mfl, Enteric bacteria promote human and mouse norovirus infection of B cells, Science, 7. november 2014 (sammendrag)
