Forskningsresulater gir nå klare indikasjoner på at det er en sammenhengmellom drivhuseffekten og oppvarmingen i tropiske strøk, og endringer i klimaet inord-atlantiske områder.
NAO-indeksen er forskjellen mellom bakketrykk målt på Azorene og Island. Når forskjellen er mindre enn normalt (lav NAO-indeks) er det kaldt og tørt.
Når indeksen er høy er det varmt og vått.
Siden 1960 har det vært i økning i NAO-indeksen.
Årsaken til vårt milde klima har lenge vært et kontroversielt spørsmål. Noen hevder at de varme havstrømmene er den egentlige årsaken, mens andre mener at atmosfæren er minst like viktig og kanskje dominerende.
Menneskeskapte endringer?
Det er også omstridt hvorvidt de store temperaturendringer vi har sett i den nord-atlantiske sone skyldes menneskapte endringer eller naturlige klimavariasjoner.
Da Bjerknessenteret ved Universitetet i Bergen (UiB) inviterte internasjonale klima-eksperter til workshop denne uken, ble det imidlertid lagt frem sterke indikasjoner på at endringene i vår del av verden er en effekt av økte havtemperaturer i tropene, som igjen skyldes store utslipp av drivhusgasser.
Slike fjernvirkninger er kjente, Jack Bjerknes beskrev dem allerede i 1968, men det er først nå man har begynt å se nærmere på hva dette betyr for forståelsen av klimaendringene.
Endret transport av fuktighet
James W. Hurrell fra The National Center for Atmospheric Research i Boulder USA, har i mange år studert disse sammenhengene. Hurrels forskningsgruppe har ved bruk av klimamodeller vist at temperaturene fra de to områdene samsvarer gjennom femti år. Særlig tydelig er endringene de siste ti årene, med høye havtemperaturerer i det indiske hav, og mildt og vått vintervær i vår region.
- Frem til nå har man hatt for dårlig kjennskap til de mekanismene som styrer slik variasjon i atmosfæren. Vi mener vi har beviser på at at endret transport av fuktighet fra det indiske hav grunnet drivhuseffekten spiller en sentral rolle når man skal forklare de klimaendringer man nå ser blant annet i Europa, sier Hurrel.
Systematisk varierende atmosfæriske luftstrømmer, som er av stor betydning for vår region, kan klassifiseres ved hjelp av NAO-indeksen - et kortnavn for Den nord-atlantiske svingning. Denne er karakterisert ved at styrken på vestavinden, som bringer varm og fuktig luft innover Nord-Europa og Skandinavia, ser ut til å veksle over tidsrom på tiår.
NAO-indeksen er forskjellen i bakketrykk målt på Azorene og på Island. Når denne forskjellen er mindre enn normalt (lav NAO-indeks), går lavtrykkene ofte i en sørlig bane om vinteren, og arktisk luft strømmer sørover. Slik var forholdene mange vintre i 1960-årene.
Når NAO-indeksen er høy går mange lavtrykk inn i Norskehavet, og disse fører med seg mild og fuktig luft. Vi får milde, men stormfulle vintre i Norge, slik som i 1990-årene. Det har altså vært en drastisk økning av NAO-indeksen siden 1960 årene.
Ny unik klimamodell
- Før trodde man at vårt milde klima kunne forklares utelukkende ut fra styrken på Golfstrømmen, og at en oppbremsing av Golfstrømmen kunne være nok til nærmest å gi oss en ny istid. Nyere forskning tyder nå på at lavtrykkene som sveiper innover norskekysten har vel så stor betydning for klimaet vårt, og at en endring i posisjonen til lavtrykkene kan gi oss minst like store klimaendringer som havstrømmene, sier førsteamanuensis Tore Furevik ved Bjerknesenteret.
"Tore Furevik og James W. Hurrel under Bjerknesseminaret."
Bjerknessenteret, som nylig fikk status som Senter for fremragende forskning (SFF), har gjennom de siste tre årene utviklet en unik ny matematisk klimamodell som er mer velegnet til å beregne klimaendringer: The Bergen Climate model.
Koblet sammen flere modeller
- Vi har koblet sammen en hav- og en atmosfæremodell slik at de kan kjøres samtidig og utveksle informasjon. Med denne modellen kan vi, kun med årstidsvariasjonene i solinnstrålingen, gjenskape klimaets middelstand, og også kjente klimavariasjoner som El Nino i Stillehavet, monsunen i Asia, og den nord-atlantiske svingningen hos oss, sier Furevik.
Annonse
- Det unike ved modellen er at selv om den er global, slik at klimaet blir beregnet overalt på kloden, kan modellen også fokusere på enkelte regionale områder, som for eksempel i Nord-Atlanteren der vannet fra dyphavene blir dannet, eller i tropiske havområdene hvor variasjonene i havtemperaturene kan være viktig også for vårt klima. Vi regner med at Bergen Climate model vil kunne gi et betydelig bidrag til forskning på fjernvirkninger i årene fremover, sier Furevik.
"Høy NAO-indeks: Lavtrykk i nordlig bane inn i Norskehavet med milde fuktige luftstrømmer innover Nord-Europa."
