Nordlandske fiskere var et hardt arbeidende og gjeldsbetalende folkeslag.
Det viser førstearkivar Bente Hartviksens doktoravhandling “Fiskerbøndenes arv - Gjeldsrelasjoner i Nordland 1780-1865 vesentlig belyst ved skiftemateriale” forsvart ved Institutt for arkeologi, konservering og historie 2. juni i år.
- Fordi kreditorene måtte dokumentere sine krav nøye, har 1800-tallet etterlatt oss et solid bokholderi over nordlendingenes gjeld, sier Hartviksen.
Hun har studert handelsborgernes mellomregnskaper og skifte i dødsbo og satt sammen ny viten om fiskernes situasjon, og gjeldsforholdene mellom Nordland og Bergen. Flere myter står for fall.
Ikke spesielt lat
Bergen var i mange hundre år utskipningshavn for hovedparten av fiskeproduktene fra Nordland.
Både nordlandske handelsmenn og velhavende fiskerbønder hadde kontakt med bergenskjøpmenn. En stor del av omsetningen foregikk under faste stevner om våren og høsten.
"- Myten om den late nordlendingen kommer fra embetsmenn som foretrakk jordbruk, mener Bente Hartviksen."
- Bildet av fiskerbonden i det gamle Nordland som en forfyllet og lat snylter som levde høyt på bergenskjøpmannens kapital, er feil.
Uten god dekning for gjeld, var det ikke lån å få. Man arbeidet hardt for føden, sier forskeren.
Myten om den late nordlendingen mener hun kommer fra embetsmenn som så jordbruk som det eneste saliggjørende.
Skummet fløten
- Karakteristikker som latskap og dårlig arbeidsmoral har også vært rettet mot produsenter i andre førindustrielle samfunn der selvberging ble kombinert med produksjon for et større marked, forklarer hun videre.
I Nordland fisket mennene for eksport, mens kvinnene tok seg av jordbruket.
Det var de som dro fisken på lofothavet som skapte grunnlaget for kjøpmannshus i Bergen og handelssteder i Nordland, men brorparten av fortjenesten havnet i Hansabyen.
- Nordlendingene var avhengige av Bergen for eksport. Samtidig ga bergenserne kun lån til de med god dekning for gjelden. Dermed kunne de skumme fløten av de nordlandske fiskeriene uten særlig risiko, forklarer Bente Hartviksen.
Rike handelsmenn i nord
Landsdelen var imidlertid preget av store økonomiske forskjeller.
- Handelsmenn i nord unngikk å sette seg i stor gjeld til Bergen. Dermed var de frie til å kjøpe og selge der det lønte seg best, forklarer forskeren, og imøtegår tidligere teorier om at handelsmennene i Nordland var bergenskjøpmennenes forlengede arm nordpå.
"Futeregnskap for Vesterålen, Andenes og Lofoten 1805."
Annonse
- De var en selvstendig gruppe med høy egenkapital. De ga dyre lån til fattige fiskere mot pant i tørrfiskleveranser og eiendeler. Mange av disse ble gjeldsslaver.
Oppgjørets time
Hver fjerde mann i fiskeridistriktene fant sin grav på havet. Dødsfall fikk store konsekvenser for de etterlatte, idet oppgjørets time med kreditorene kom.
Eiendeler ble auksjonert bort og familier splittet, for svært ofte var det ingenting igjen når gjeld og utgifter til skifte var gjort opp, forteller Bente Hartviksen.
