Det tverrfaglige forskningsprosjektet “Infectio: Teksten, tegnet og smerten” ved Universitetet i Oslo har siden 2003 utforsket sykdom som tema og metafor - ofte for det onde - i litteraturen.

Samtidig utforsker prosjektet hvordan medisin kan ha nytte av litteraturvitenskap, blant annet for å ta hensyn til “hele mennesket” og pasientens egen opplevelse av sykdom slik den kommer frem i den enkeltes fortelling om eget liv.

Professor i litteraturvitenskap Knut Stene-Johansen leder prosjektet, som foruten litteraturvitere også involverer idehistorikere, medisinere, psykologer, filosofer og andre humanistiske forskere.

Sykdom, ikke bare sykt

- Forskning som ser på forholdet mellom humanistiske fag og medisin er relativt nytt i Norge, forteller Stene-Johansen.

Såkalt humanistisk sykdomsforskning har imidlertid kommet langt blant annet i USA.

- Hva er sykdom? spør professoren.

- Det er det tilsynelatende enkle spørsmålet vi forsøker å finne svar på. Sykdom er noe langt mer enn en isolert klinisk tilstand. Alle mennesker opplever sykdom og det er noe som påvirker vår hverdag og vårt livsløp.

- Sykdom kan komme til å patologisere omgivelsene, påvirke familier, økonomi, sosial status og identitet. Sykdom kan med andre ord bety så mangt, og det er dette vi forsøker å finne innfallsvinkler til. Interessen for fagfeltet her hjemme er økende.

- Både studenter, helsepersonell, journalister, kulturinstitusjoner og medisinere har kontaktet oss for å få vite mer, og vi håper å kunne bidra til at dette på sikt blir et fast undervisningstilbud, sier Stene-Johansen.

I USA inngår “medical humanities” som obligatorisk lesing ved de fleste medisinske fakulteter.

Møte mellom to forskningskulturer

Forskningsområdet er tverrfaglig og har en rekke innfallsvinkler. Det har gjort det til et forum for dialog mellom vitenskapen og humanioras to “kulturer”. Medisin har ofte forholdt seg til det mekanisk naturvitenskapelige, og tidvis uten særlig fokus på den subjektive og kulturelle opplevelsen av sykdom.

Dette er imidlertid i ferd med å forandre seg, fokus på hele mennesket og dets erfaringer har fått økt oppmerksomhet. Her kommer humanistisk forskning inn med et annerledes perspektiv.

Humaniora ser gjerne på sykdom i et førstepersonsperspektiv og studerer de individuelle fortellingene om hvordan mennesker erfarer sykdom, og hvordan dette uttrykkes i personlige vitnesbyrd.

Da viser det seg at det ikke bare er det rent kliniske som er av betydning, kultur, politikk, økonomi og makt er med på å bestemme hva sykdom er og hva som er sykdom.

- Vi har et internasjonalt nettverk av forskere og gjennomfører en rekke utadrettede aktiviteter. Vi har organisert konferanser og foredrag, og nylig startet vårens forelesningsserie ved Universitetet i Oslo under overskriften “Infectio - Teksten, tegnet, smerten”. Hver første tirsdag i måneden klokka 14.15 er vi i auditorium 3 i Sophus Bugges hus på Blindern.

Wergeland på sykeleiet

Et viktig fokus for prosjektet er hvordan sykdom behandles i litteraturen. Stene-Johansen selv, nevrologen Jan C. Frich og allmennmedisineren Edvin Schei utga i fjor “På sykeleiet, sykdom og medisin i litteraturen”.

I boka viser de hvordan sykdom er beskrevet, tematisert og brukt som metafor i en rekke romaner, noveller og dikt. Bokas tittel er sågar lånt fra diktet “Paa sygelejet” Henrik Wergeland skrev kort tid før han døde:

Det Iisdryps Rislen i min Barm??
og disse Stik av Ild??
Lad Døden kalde det sin Seir!
Det er min Himmels Foraarsveir,
Dens Vaarfrembrud - snart kold snart varm
min Saligheds April.

Dog kjæmper Hjertet i mit Bryst
mod Dødens Trængen ind.
Det slaar den endnu Dag for Dag
tilbage kjækt med tunge Slag.
Mit Sind er rolig, klart og lyst
som Kjern i Maaneskin.

[?]

? O Følelse som af et Bad!
Jeg Alt tilgivet har.
En finger paa mit Øje kom.
En Engels; det min Moders var.
Nu er min Sjel en toet Blom,
saa nyfødt, barneglad.