Vanlig barnelærdom forteller oss at ingenting i solsystem er større enn solen. Men for øyeblikket er dette vranglære.

En komet som har fått navnet 17P Holmes er nå faktisk større i utstrekning enn solen selv, skriver Nature.com.

Knepent større

Holmes har nå en diameter på ufattelige 1,4 millioner kilometer. Dermed er den hårfint større enn solen, hvis vitale mål er 1,39 millioner kilometer i diameter.

Det er forskere ved solobservatoriet på Hawaii i USA som har beregnet utstrekningen til kometen. Det var ikke enkelt, i og med at Holmes befinner seg 240 millioner kilometer unna jorden.

Selv for astronomenes skarpeste øye, Hubble-teleskopet som svever i bane utenfor jorden, er det vanskelig å få et detaljert bilde av det som nå er solsystemets største objekt.

- Et par snøfnugg

Men én ting er hvor stor man er, noe helt annet er hva man er laget av.

- Selv om Holmes er enorm, har den nesten ikke masse. Vi snakker om et par snøflak per kubikkmeter, sier kometekspert Paul Roche ved Universitetet i Cardiff til Nature.com

Til sammenligning inneholder solen omlag 99,8 prosent av all masse i vårt solsystem.

Kometen 17P Holmes har likevel langt mer å vise til enn vanlige kometer, eller “skitne snøballer”, som de gjerne beskrives som.

Kuleformet sky

De fleste kometene som hele tiden suser rundt i vårt solsystem ble “født” i Oortskyen (etter den nederlandske astronomen Jan Oort), som er et kuleformet belte av støv og ispartikler, omtrent et lysår fra jorden.

Innerst består kometene av en liten kjerne med mer eller mindre faste partikler og is. Rundt denne kjernen svever en mye større sky av små ispartikler, fint støv og tørris (frossen CO2). Det er denne skyen som gjør at kometene er synlige på nattehimmelen.

Forskerne tror at Holmes er bygget opp omtrent på samme måte, bortsett fra at den altså er så enormt mye større. Bare kjernen er beregnet å være to til tre kilometer i diameter, altså like stor som hele skyen til en vanlig komet.

Slutter ikke å vokse

Hva er så grunnen til at Holmes aldri sluttet å vokse? Forskerne tror at den store kjernen “lekker” partikler til skyen, som dermed bare vokser og vokser.

- De fleste kometer er dekket av et sotaktig lag med karbon, som holder mye av partiklene på plass, og dessuten absorberer lys. Men i Holmes tilfelle kan dette laget ha sprukket opp. Dermed slipper partikler fra kjernen ut til skyen, der de reflekteres av sollyset, sier Paul Roche.

Akkurat nå har 17P Holmes en ekstra kraftig lekkasje av slike lysreflekterende partikler, og vokser med så mye som en halv kilometer i sekundet. Likevel er det grenser for hvor stor selv Holmes kan bli.

- På et tidspunkt vil partiklene bli så tynt spredd rundt kometen at de ikke lenger kan regnes som en del av kometen, forklarer Paul Roche til Nature.com.

Synes i nordøst

Til å være større enn solen gjør Holmes egentlig skuffende lite vesen av seg. Men i noen måneder fremover vil kometen likevel være synlig som en slags slørete “stjerne” på nordøsthimmelen.

Selv om 17P Holmes er et uvanlig objekt, er det ikke første gang en slik komet viser seg.

Kometen Hale-Bopp fikk (om ikke bokstavelig) stjernestatus da den rundet solen i 1997. Hale-Bopp hadde en komethale som var nesten 2 millioner kilometer lang, altså betydelig lenger enn solens diameter.

Og i 1988 var det Halleys komet som kapret overskriftene da den kom på besøk til vårt hjørne av solsystemet. Haley hadde en utstrekning på 1,3 millioner kilometer.

Gammel kjenning

Også Holmes er en god kjenning av astronomene. I november 1892 og i januar året etter registrerte den tidens himmelkikkere to kraftige “lysutbrudd” på himmelen. Men utslippet av lysreflekterende partikler som foregår nå er det største fra kometen som noen gang er observert, skriver Nature.com.

Foreløpig har Holmes en ganske sirkulær form. Men etter hvert som kometen nærmer seg solen, vil den bli stadig mer påvirket av solstrålingen.

- Det er denne påvirkningen som gjør at Holmes nå viser tegn til å utvikle en komethale, sier kometekspert Paul Roche.

Kan dø av elde

Det er usikkert hva slags framtid Holmes går i møte. Noen av de store kometene, som Shoemaker-Levy 9-kometen, rives i stykker når de kommer for nærme et stort himmellegeme som Jupiter.

Andre tømmes mer og mer for partikler, og ligner til slutt på helt vanlige kometer.

- Og noen kometer løser seg simpelthen opp, og faller fra hverandre etter å ha reist på kryss og tvers i verdensrommet. Det er nærmest som om de dør av aldring og utmattelse, sier Paul Roche.