Kålen har mistet sin sterke stilling på det norske kjøkkenet. Minikålen, som er tilpasset den moderne forbruker, vil øke etterspørselen tror Liv Berge og Magnor Hansen fra Norges landbrukshøgskole. De ønsker å bidra til økt forbruk av kål, som har en rekke helsefremmende effekter.
"En rekke kålsorter som broccoli, savoykål og hodekål har nå fått sine minivarianter. Her viser Liv Berge forskjellen mellom en vanlig og en minivariant av hodekål."
Kål er næringsrikt, smakfullt og bra for helse og sykdomsforebygging.
- Vi ønsker at kålen skal tilbake som en viktig del av kostholdet til nordmenn, sier forskningstekniker Liv Berge.
- Minikålen er tilpasset et moderne forbruksmønster der det er lite lagring og foredling med tanke på framtidig forbruk. Et vanlig kålhode er rett og slett for stort for en kjernefamilie. Minikålen er som en “porsjonspakke” tilpasset et måltid og vil øke tilgjengeligheten.
Ønsker støtte fra Forskningsrådet
En rekke kålsorter som broccoli, savoykål og hodekål har nå fått sine minivarianter. Førsteamanuensis Magnor Hansen ønsker samarbeid med produsenter og distributører for å finne fram til produkter forbrukerne vil ha. Han understreker at dette er et forprosjekt og at det tar tid før minikålen er i butikken.
Det må bevilges ytterligere midler for utvikling av det ferdige produktet. Magnor ønsker blant annet å undersøke muligheten for helårsproduksjon av kål i veksthus. Forprosjektet kan vise til gode resultater, og Liv Berge og Magnor Hansen ser derfor lyst på kålens framtid i norske supermarkeder.
"Magnor Hansen ønsker bredt samarbeid om minikål-prosjektet."
- Foreløpig er dette et forprosjekt fra instituttet som ikke mottar økonomisk støtte, men vi vil senere søke støtte hos Norges forskningsråd om et mer omfattende forskningsprosjekt på minigrønnsaker, sier Hansen.
Nye bruksområder?
I norske mattradisjoner forbindes kål med gamle “slagere” som fårikål og surkål, men det er også andre retter kålen kan brukes til, mener de to.
- Andre steder i Europa, for eksempel Frankrike, er det vanlig å bruke kål i salaten. Veldig smakfullt, forsikrer Magnor Hansen.
- Du kan for eksempel skjære kålen i strimler, og sammen med tomat og løk med en frisk sitrondressing og et skjeblad soyasaus på toppen blir dette en frisk og sunn salat. Eller kanskje grillet kål frister?
- Et hovedpoeng for oss er at folk spiser mer kål fordi det er sunt. Vi håper at minikålen kan bidra til dette, sier Liv Berge.
Stor helseffekt …
Alle grønnsaker er bra for helsa, men kål har en rekke fordeler som vi bør dra nytte av. De siste ti års forskning viser at kål har en spesiell evne til å beskytte mot kreft.
- Årsaken er at de inneholder noen svovelholdige forbindelser med fellesnavnet glukosinolater, forteller forskeren.
- Vi kjenner glukosinolatene best fordi de gir kålvekstene den spesielle smaken og lukten. Det er funnet at noen av glukosinolatene beskytter mot kreft, og det mest kjente heter sulforefan. Det er gjort studier på forsøksdyr der den ene dyregruppen ble fôret med hodekål og brokkoli, mens den andre gruppen ikke fikk kålvekster i det hele tatt.
Annonse
- Det viste seg at dyrene som hadde spist kålvekster ikke utviklet kreft eller de utviklet en mildere form av sykdommen sammenlignet med dyrene som ikke fikk kålvekster, forteller Magnor Hansen.
… særlig mot kreft
Det er særlig viktig å få i seg broccoli og hodekål fordi disse inneholder mest sulforefan og beskytter dermed mot kreft. Dette og lignende forsøk er blitt gjentatt i en rekke laboratorier og konklusjonen er at kålvekster beskytter mot kreft, og da særlig kreft i tarmsystemet.
Magnor Hansen forteller at de har oppdaget ulikt glukosinatnivå i de forskjellige utviklingsstadiene til vekstene. Det vil altså si at helseffekten av grønnsaken kan øke avhengig av når den blir høstet.
- Men her trengs det mer forskning for å komme fram til den optimale metoden, understreker Hansen.
Nyere amerikansk forskning anbefaler at mennesker spiser kålvekster hver dag. Man behøver ikke å spise så mye. Det hevdes at om man spiser ti gram eller mer av kålvekster hver dag, er man mer beskyttet mot kreft enn om man ikke spiser kålvekster, kommenterer forskeren.
