Forskere ved blant annet Universitetet i Oslo har laget en matematisk modell der de ser på hvordan koronasituasjonen kan utvikle seg.

Alder i befolkningen, immunitet og sosial omgang er faktorer som påvirker hvor stor sykdomsbyrden blir.

Dersom en stor del av den voksne befolkningen bygger opp god immunitet mot COVID-19, vil det i større grad være barn som blir smittet. Unge får som oftest mild sykdom.

– Det opparbeides immunitet i befolkningen, bortsett fra hos de unge som kanskje blir eksponert for dette for første gang, sier Nils Chr. Stenseth som er biolog og professor ved Universitetet i Oslo, til forskning.no.

– Derfor spekulerer vi nå på om koronaen etter hvert vil utvikle seg til en barnesykdom, sier Stenseth.

Stenseth har deltatt i den nye studien, som er publisert i Science Advances.

Alder og immunitet

I modellen ser forskerne på hvordan koronasykdom i en befolkning kan utvikle seg over ett, 10 og 20 år.

– Det vi har gjort er å lage en aldersstrukturert modell som har komponenter for om man er mottakelig for sykdommen og at man har ulik dødelighet avhengig av alder.

Et annet aspekt forskerne har tatt med, er hvor sosialt aktive de forskjellige aldersgruppene er, sier Stenseth.

– Eldre har ikke like mye interaksjon som unge og middelaldrende folk. Unger har mye kontakt med foreldregenerasjonen, og så videre, sier Stenseth.

De har sett på hva som skjer dersom immunitet mot koronaviruset er kortvarig eller langvarig.

Om man blir smittet igjen, har de også tatt hensyn til om ny smitte som regel vil gi mildere sykdom enn forrige gang, eller ikke.

Siden immunsystemet allerede har fått trent seg på å bekjempe viruset, kan eventuell ny smitte gi mildere sykdom.

Som andre koronavirus

Dersom immuniteten mot COVID-19 er langvarig og beskytter mot alvorlig sykdom, viser modelleringene at koronaviruset med tiden går over til å sirkulere mest blant barn.

Sykdomsbyrden i samfunnet går da ned.

– I løpet av noen få år kan COVID-19 oppføre seg som andre koronavirus, som vanligvis resulterer i mildere forkjølelsesforløp. Sannsynligvis vil viruset i større grad ramme små barn som ikke har fått vaksine eller har vært eksponert for viruset tidligere, sier Ottar Bjørnstad, professor ved Penn State University, til Titan.uio.no.

Bjørnstad har vært med på studien.

Forskning.no har tidligere skrevet om fire andre stort sett ufarlige koronavirus som sirkulerer hos mennesker.

Det er spekulert om et av dem, HCov-OC43, stod bak en pandemi som kalles Den russiske snue i 1890. Forskere gjorde i 2005 en beregning som viste at viruset hoppet fra dyr til mennesker og begynte å spre seg rundt 1890.

– I dag er dette et mildt virus som gir lette forkjølelsessymptomer og som stort sett smitter barn, sier Bjørnstad til Titan.uio.no.

Vaksinering av unge

Forskerne har ikke tatt med vaksinering i modellen, men immunitet generelt.

– Vil det samme gjelde selv med vaksinering?

– Ja det kan gjelde med vaksinering. Når man er vaksinert vil man være immun for en viss periode, man vet ikke helt hvor lenge det er. Slik at den eldre delen av befolkningen har motstand, er immun, mens den yngre delen av befolkningen ikke er det, sier Nils Chr. Stenseth.

– Derfor så er det faktisk veldig viktig å begynne å tenke på å vaksinere yngre folk. Nå er vaksinen godkjent ned til 12 år. Men det er å håpe at også yngre barn vil få lov til å bli vaksinert. Det er et tidsspørsmål vil jeg tro.

Et mer dystert bilde

Dersom immunitet mot koronavirus er kortvarig og ikke gir beskyttelse mot alvorlig sykdom ved ny infeksjon, blir bildet et annet, viser modelleringen.

– I dette dystre scenariet vil overdødelighet på grunn av alvorlige reinfeksjoner som følge av avtagende immunitet, fortsette til mer effektive farmasøytiske verktøy er tilgjengelige, sier en av de andre forskerne bak studien, Jessica Metcalf ved Princeton University i en pressemelding.

Land med gammel befolkning rammes hardere

Videre viste modelleringen at det var forskjell på hvor hardt rammet forskjellige land ble i en tidlig fase. Dette hadde mye å gjøre med hvor mange eldre og unge det er i befolkningen.

Forskerne gjorde modelleringer for elleve land: Kina, Japan, Sør-Korea, Spania, Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Italia, USA, Brasil og Sør-Afrika.

– Sør-Afrika har en ung befolkning og kommer forholdsvis godt ut av det i forhold til hva de ellers ville ha gjort, mens Spania og Italia har en gammel populasjon og kommer veldig dårlig ut av koronakrisen, i alle fall den initielle fasen. Så alder betyr veldig mye, sier Nils Chr. Stenseth.

Forskerne mener at modellen deres vil være nyttig for myndigheter som skal forberede seg på situasjonen fremover og på fremtidige pandemier. Ny informasjon kan legges inn i modellen når vi vet mer.

Tror viruset er kommet for å bli

Det er usikkert om verden vil klare å utslette koronaviruset fullstendig.

Foreløpig er det kun en smittsom sykdom hos mennesker som vi har klart å utrydde: kopper.

Koronaviruset kan ende med å bli endemisk. Det vil da ikke forsvinne helt men sirkulere i deler av den globale befolkningen og holde seg på stabilt nivå.

Nils Chr. Stenseth sier det er vanskelig å svare på om viruset vil bli utryddet. Men han er temmelig overbevist om at korona er kommet for å bli.

– Det er veldig vanskelig å utrydde et slikt virus. Vi kan kanskje nesten utrydde den i vår del av verden, ikke minst i Norge. Men så har vi hele tiden import, og i store deler av verden, for eksempel Afrika, er det lite vaksiner tilgjengelig. Viruset vil kunne fortsette å eksistere i noen deler av verden med veldig stor sannsynlighet.

I sin nyeste risikovurdering, er Folkehelseinstituttet inne på det samme:

«SARS-CoV-2 kan ikke utryddes i Norge eller i verden. Det langsiktige perspektivet er at viruset går over i en endemisk fase der vi kan oppleve mindre bølger om vinteren som følge av immunevasjon, sesongeffekt og immunsvekkelse over tid, ikke så ulikt mønsteret ved influensa»

Referanse:

Ruiyun Li, Jessica E. Metcalf, Nils Chr. Stenseth & Ottar N. Bjørnstad: «A general model for the demographic signatures of the transition from pandemic emergence to endemicity», Science Advances, 11. august 2021.