En ny europeisk rapport beskriver situasjonen i oppdrettsnæringen i Europa. Her ser vi at det telles lus på en norsk oppdrettslaks. (Illustrasjonsfoto: John Birger Stav)
Havbruksnæringen: Flere hundre arbeidere mangler fagbrev
Det er også stor mangel på lærebøker og oppdatert fagstoff til bruk i opplæring, viser forskning.
I 2050 vil vi være over ni milliarder mennesker på jorda, ifølge beregninger fra Verdens matvareorganisasjon (FAO). En måte å øke matproduksjonen kraftig på, uten bruk av store ressurser, er å utnytte havet enda bedre.
Det produseres allerede mer fisk, alger og annen biomasse i havbruk enn det som fanges av villfangst i havet. Men for å dyrke effektivt, og på en skånsom måte, trengs det mer kunnskap og utdanning på feltet.
– Å produsere fiskekjøtt er langt mindre krevende enn å produsere animalsk kjøtt. Men skal produksjonen opp på det nivået som trengs, er det nødvendig å øke kunnskapen blant de som jobber innen den blå økonomien, sier forsker ved NTNU John Birger Stav.
I et nytt europeisk prosjekt har forskere og fagfolk kartlagt kompetansebehovene til fagarbeidere i saltvannsoppdrett i tolv europeiske land.
Forskerne ser at det er stor mangel på lærebøker og oppdatert fagstoff til bruk i opplæring. Den tekniske utviklingen går fort, og mye av fagstoffet går ut på dato etter bare noen få år.
Kartleggingen viser at forskjellene fra land til land er store. I Hellas, som er det fjerde største produsentlandet i Europa, må all opplæring gjøres av bedriftene selv. Det finnes rett og slett ingen tilbud om fagopplæring innen akvakultur i det østlige Middelhavet.
Også i Norge er det store utfordringer: Her mangler flere hundre arbeidere fagbrev.
Oppdrettsnæringen vokser raskt, samtidig som skoleplassene er begrenset. Av de som har blitt ansatt de siste seks årene, mangler to av tre relevant utdanning.
I Norge finnes det 14 yrkesfagskoler, spredt rundt i landet, som tilbyr lærlingeordninger. Halvparten av skolene tilbyr også opplæring til de som allerede jobber i industrien, men mangler fagbrev. I Norge er elevene tett på industrien og lærer mye gjennom praksis. (Illustrasjonsfoto: John Birger Stav)
Kaldt og varmere oppdrett
Forskerne har tatt for seg oppdrett av laks og ørret i det kalde vannet i Nord-Europa, samt havabbor og havkaruss i det varmere Middelhavet.
De har kartlagt hva som er bedriftenes behov for kompetanse framover, og om utdanningssektoren kan levere det som bedriftene faktisk etterspør.
– Vi har vært til stede både på nasjonale og internasjonale møteplasser. Vi har spurt dem om hva de opplever som viktig for næringen. Hele Europa mener at utdanning er viktig, men for mange er det ikke øverst på prioriteringslista. De ser ikke nødvendigvis sammenhengen mellom sykdomsbekjempelse og utdanning, sier Stav.
Prosjektet heter BlueEDU og startet opp i desember 2016.
Kunnskap gir glad laks og mer penger
Selv om man driver oppdrett ulikt i de ulike landene, er det likevel grunnleggende fellestrekk:
Det handler om å holde fisken frisk og mett.
– På tross av økende etterspørsel, har veksten i den europeiske havbruksnæringen stoppet opp. Dette skjer blant annet fordi næringen mangler medarbeidere med riktig kunnskap og ferdigheter.
Annonse
– Kunnskap om teknologi, om fiskens biologi og om de ulike oppdrettsprosessene, er nødvendig.
Mange, også i Norge, gjør fatale feil eksempelvis ved avlusning. Ifølge Fiskeridirektoratet døde nærmere 20 prosent av den norske oppdrettslaksen i 2016, på grunn av avlusning.
– På Frøya i Trøndelag begynner de å få til dette med lusebekjempelse. Der samarbeider de konkurrerende anleggene om å synkronisere tiltakene. Effekten er at dødeligheten er helt nede på to prosent for de beste anleggene. Det gir mye større fortjeneste og mye bedre dyrevelferd, poengterer Stav.
– Kunnskap og samarbeid er nøkkelord her. Det må skapes en kultur hvor oppdrettere kan samarbeide og lære av hverandre. Dette anbefaler vi EU å få inn i opplæring og utdanning av fagarbeidere.
Tester innovative læremetoder
Nå som kartleggingsdataene er samlet inn, er planen å sette opp et stort, europeisk pilotprosjekt som skal teste ut nye, innovative måter å tilby fagopplæring på.
Ønsket er at flere land begynner å bruke like fagplaner, undervisningsmetoder og teknologier, samt like vurderingsløsninger. Dette vil gi fagarbeidere med en nasjonalt bestått fageksamen mulighet til automatisk å få utdanningen akseptert av selskaper i andre land. Samtidig vil det heve standarden på opplæringen.
– De største selskapene i Norge er positive til å bli med på en pilot. Det er også Scottish Sea Farms og de islandske selskapene Arctic Fish og Arnarlax. Vi håper også å få Færøyene med. Da har bransjen et godt utgangspunkt for å lære av hverandre og skape felles standarder, sier Stav.
Han mener økt kunnskap er alfa og omega for næringen, og for matproduksjonen i EU framover.
Overordnede mål: Identifisere gapet i ferdigheter innenfor den europeiske oppdrettsnæringen for at arbeidsstyrken innen akvakultur i framtida kan ha de kunnskaper og ferdigheter som kreves for at sektoren skal forbli konkurransedyktig.
Hvorfor forskningsprosjektet BlueEDU: EU har i mange år investert betydelige summer for å øke produksjonen av mat i havet. Dette inkluderer både forskning- og opplæringstiltak. På tross av dette, vil, etter Brexit, 70 prosent av oppdrettsfisk som produseres i Europa, kommer fra land som ikke er med i EU, nemlig Norge, Tyrkia og Storbritannia.
Eksempelvis har oppdrett i Hellas sunket fra 140 000 årlige tonn, til 100 000 tonn årlig, blant annet på grunn av mangel på kapital etter finanskrisen.
Disse landene tar forskningsprosjektet for seg: I nord: Norge, Island, Finland, Storbritannia, Danmark og Irland. I sør: Hellas, Kypros, Kroatia, Italia, Spania og Frankrike.
