Er du forelder, og roper lettere hysterisk på datter eller sønn når du ikke skjønner hvordan du skal laste opp et bilde – eller når du får melding om utløpt antivirusbeskyttelse?

At foreldre får gratis hjelp til data og internett av egne barn gjennom mange år er ikke uvanlig. Mye tyder i så fall på at du har snytt barna dine for hundretusenvis av kroner.

Og hvis du er ung og tar det som en selvfølge at du skal hjelpe frustrerte foreldre med å få Snapchat til å fungere ordentlig, lønner det seg, bokstavelig talt, å tenke litt over det faktum at hjelpen du gir bort gratis, egentlig har en verdi i penger. Takken du får er derimot en mor eller far som uffer seg over at de må forholde seg til teknologi overhodet.

Spurte tenåringene selv om tidsbruk

En undersøkelse gjort av britiske Prolifics Testing har sett nærmere på omfanget av problematikken, og spurt 2664 tenåringer mellom 13 og 18 år om hva de hjelper foreldrene med mest. De ble også spurt om hvor mye tid de brukte på å hjelpe foreldrene sine. Resultatene er omtalt i en pressemelding - og tallene vil nok overraske. Tallene har forskerne dessuten brukt til å regne ut verdien av hjelpen i euro – som vi her gjør om til norske kroner.

Profesjonell IT-hjelp koster penger. De fleste tenåringer har antakeligvis blitt vant med å måtte hjelpe frustrerte foreldre uten å få et øre i belønning. Undersøkelsen har funnet ut hvor mye penger tenåringene taper på nettopp det.

Sosiale medier var det foreldrene trengte mest hjelp med i undersøkelsen. I gjennomsnitt brukte tenåringene 32 timer i året på å gi foreldrene hjelp og råd på sosiale medier. Skulle man fått hjelp av en frilanser, ville det kostet 193 kroner i timen, ifølge undersøkelsen.

Årlig pris? Seks tusen ett hundre og syttiseks norske kroner. Her i Norge er nok satsene for frilanshjelp også høyere enn i Storbritannia, så beløpet en norsk tenåring går glipp av er enda høyere.

Snytt for 50 000 kroner årlig

Og det baller på seg. Hjelp til e-post tar i gjennomsnitt 29 timer, og er med det nummer to på lista over hva tenåringene bruker mest tid på å bistå foreldrene med. Med en timepris på 285 kroner, blir prisen 8265 kroner i året.

Og ikke minst trenger foreldre hjelp til videoredigering, tekstredigering, grafisk design, datasikkerhet, Microsoft Word og Excel, samt kjøp og salg på internett. Et varsel om snart utløpt antivirusprogram kan som kjent få hjertet til å hoppe et ekstra slag hos en stakkars forelder.

Til sammen blir det 216 timer. Alt i alt medfører det at dersom tenåringen skulle tatt betaling for et år med IT-hjelp med frilanser-satser, ville det blitt god butikk. Tenåringen kunne ved et årlig oppgjør dratt fram kortautomaten og sagt noe sånt som: «50 000 kroner ble det, da. Vil du ha kvittering?»

Spør barna om hjelp på jobben

Det var ikke bare på privaten foreldrene i undersøkelsen fikk hjelp. For undersøkelsen strakk seg fra september 2019 til august 2020. I den perioden har mange hatt hjemmekontor. Det resulterte i at 71 prosent av tenåringene rapporterte om foreldre som spurte dem om hjelp, fremfor å kontakte arbeidsgiver.

Men er det egentlig lurt i lengden å få hjelp fra barna når man trenger teknisk hjelp?

I en artikkel fra Nasjonalt senter for e-helseforskning, publisert på forskning.no i 2018, understrekes viktigheten av å ikke dra alle under en kam. Ikke alle foreldre trenger mye hjelp.

– Mange eldre er utrolig teknologiorientert, og er oppdatert både på Skype, Facebook og nettbank, mens andre ikke har et forhold til teknologi i det hele tatt. Det er ikke en homogen gruppe, og det er ikke mulig å sette klare skiller, sa Inger Marie Holm i artikkelen. Hun er forsker ved Nasjonalt senter for e-helseforskning.

Artikkelen handler altså om den eldste gruppa, og tenåringsforeldre er gjerne noe yngre. Likevel – poenget er det samme, og det hevdes at å ha egen familie som IT-konsulenter ikke nødvendigvis er det smarteste.

Ikke særlig pedagogiske

Hun sier dessuten at mange eldre oppfatter barn og barnebarn som utålmodige og lite pedagogiske når de hjelper til med ulike teknologiske utfordringer. Og de følte at familien «ikke egentlig» var interessert i å hjelpe til, fortalte Holm.

Og alternativet? En profesjonell hjelpetjeneste er et av forslagene som legges frem i artikkelen.

– I undersøkelsen var det noen som foreslo en «drive in»-tjeneste i byene, sentre der eldre kan få hjelp. I distriktene kan man ha frivillige som besøker folk som har behov for veiledning, fortalte Holm.

Kanskje ville det knekt koden for å få flere foreldre og besteforeldre til å forstå hvordan de skal løse problemene selv.

(saken er oppdatert 5/10-20 kl 09:35)

Les også fra SINTEF

Forskning på hjemmekontor:
Vi får gjort like mye