- Det har ikke alltid vært slike forskjeller mellom broderlandene, sier professor Hans Th Waaler ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Waaler har sett nærmere på forskjellene i dødelighet mellom Norge og Sverige.

I perioden fra 1840 til 1880 lå Norge foran, og hadde en betydelig høyere forventet levealder enn broderfolket. De neste nitti årene utviklet vi oss nokså likt, inntil Sverige dro fra oss på 1970-tallet.

Vanskelig å forklare

Det er ingen umiddelbart forståelige grunner til denne forskjellen. Waaler påpeker at de to landene står hverandre nær både kulturelt og politisk. I tillegg burde Norge ligge bedre an enn svenskene.

- Norge i dag er rikere enn Sverige og har 20 prosent flere leger per innbygger, påpeker Waaler.

Finner forskjeller

Professorens utgangspunkt har derfor vært å finne hvilke dødsårsaker som kan ligge bak den store forskjellen. Han har sett nærmere på tallene ut fra en hypotese om at det ikke burde være noen forskjeller i dødelighet mellom nabolandene.

Den svenske fordelingen av dødsfall er satt som standard. De to nabolandenes befolkninger er deretter delt inn i kvinner og menn, og fire aldersgrupper over 14 år. Overskuddet eller underskuddet av dødsfall i Norge er så beregnet i forhold til svensk nivå for de ulike dødsårsakene i disse aldersgruppene.

Voldsomme dødsfall og kreft

Waaler har funnet at hovedforskjellen i dødelighet ligger i to forskjellige dødsårsaker. Den første er kategorien voldsomme dødsfall. Ved dødsfall i ung alder betyr dette trafikkulykker, i eldre alder betyr det fall. Den andre er kreft, nærmere bestemt lungekreft for begge kjønn og eggstokk- eller livmorhalskreft for kvinner.

• I den yngre aldersgruppa, 15-44 år, har Norge et overskudd av voldsomme dødsfall blant menn. Dessuten har vi tilsynelatende et overskudd av dødsfall som følge av psykiske lidelser. Det siste skyldes imidlertid for det meste at overdosedødsfall plasseres i denne koden i Norge, men ikke i Sverige.
• I de midlere aldersgruppene, 45-64 år, er overskuddsdødsfall av kreft blant menn betydelig. Særlig gjelder dette kreftformene strupe- og lungekreft. Kanskje ikke så overraskende, tatt i betraktning at andelen dagligrøykere har vært langt høyere blant nordmenn enn svensker i mange tiår. For kvinner er overdødeligheten lavere og gjelder mest kreft i livmorhals og eggstokker.
• Blant de eldre, 65-74 år, har kreften skylden de fleste overskytende dødsfall for menn. For kvinner skyldes det mest sykdommer i åndedrettsorganene. For begge kjønn gjelder overskuddet av kreftdødsfall kreft i strupe og lunge, mage og tarm.
• For de aller eldste, 75 år og over, gjelder overskuddet av dødsfall mest sykdommer i åndedrettsorganene. I tillegg er det blant eldre kvinner et tilsynelatende overskudd av dødsfall på grunn av fallulykker. Men også her gjør ulik kodepraksis på hver side av Kjølen at sammenlikningen blir tvilsom: Hvis det foreligger lårhalsbrudd, kodes fallet i Norge som et uspesifisert fall mens det i Sverige blir kodet som en uspesifisert ulykke.

De gode nyhetene for Norge

På den positive siden har nordmenn et underskudd av dødsfall på grunn av sykdommer i sirkulasjonsorganer. Det er også færre selvmord blant norske kvinner og menn fra og med 45 år. Den samme gruppen har et underskudd av voldsomme dødsfall.

Vi kan også glede oss over en gjennomgående lavere dødelighet i Norge i alle aldersgrupper når det gjelder kreft i lever, nyre og bukspyttkjertel.

Kulturelle eller medisinske forskjeller?

- Internasjonale sammenlikninger er interessante og bør kunne sette oss på sporet av mangler, feilprioriteringer og forbedringsmuligheter her i landet, påpeker Waaler.

Professoren spør seg om risikoutsetting i ungdommen kan være en beskyttelse mot risiko senere i livet. Vi har et overskudd av voldsomme dødsfall blant yngre menn, men underskudd i alle gruppene over 44 år. Waaler viser til en dypereliggende holdningsforskjell hos de to nabofolkene når det gjelder risikoforebygging og ønsker at studien følges opp med mer detaljerte analyser for å gi gode svar på dette.

Røyking en delforklaring

Når det gjelder dødsoverskuddet av kreft i Norge, kan det skyldes en mer usunn livsstil med blant annet mer røyking.

- Det ligger i kortene at vi vil komme opp på nivået til danskene, som har verdensrekord i lungekreftdødelighet, dersom det ikke skjer en radikal endring, advarer Waaler.

Waaler spør også om forskjellen kan være et uttrykk for at vi kom seinere i gang med forskjellige screening-programmer her til lands.

På den positive siden er lavere dødelighet i Norge av hjerte-karsykdommer i aldersgruppene over 45 år interessant.

- Kan det være de siste tiårenes kraftige nedgang i dødelighet av hjerteinfarkt i Norge som ikke har vært like sterk i Sverige? undrer Waaler.

Ulik kodepraksis forstyrrer bildet

Ulik koding i de to landene av lårhalsbrudd og overdosedødsfall er kilder til misvisende sammenlikninger. I tillegg brukes kodene som dekker usikkerhet eller tvil om dødsårsak, langt oftere i Norge enn i Sverige.

- Det er ikke tilstrekkelig med felles internasjonale klassifiseringssystemer i form av dødsårsakslister. Dersom dette skal være til nytte, må også kodingen bli lik, avslutter Waaler.

Last ned rapporten med alle figurer og tabeller gratis hos Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten her