Månen er svart og trillrund. Den er omkranset av hvite stråler fra solen, mot svart himmel.
20. mars 2015 dekket Månen hele Sola i drøyt to minutter under solformørkelsen sett fra Longyearbyen på Svalbard. Da syntes koronaen rundt sola, og den er det kun mulig å fotografere under en total solformørkelse. Mandag er det en slik totalformørkelse over deler av USA.

Solformørkelse: Historisk i USA, minimal sjanse for glimt i Norge

Mandag 8. april er det solformørkelse. Den blir total i Nord-Amerika, mens det i Norge, nærmere bestemt Svalbard, vil dreie seg om en liten, delvis formørkelse.

Se solformørkelsen direkte her!

Den totale solformørkelsen mandag omtales som en historisk hendelse i USA fordi mange kommer til å kunne se den. Neste gang amerikanerne vil kunne oppleve noe lignende, er i august 2044, opplyser ABC News.

I Norge, derimot, blir akkurat denne solformørkelsen kun å regne som en parentes – i beste fall.

Lenge til neste mulighet i Norge

Ifølge Time and Date vil det kunne ses en partiell, altså delvis, solformørkelse i Longyearbyen 8. april, fra klokka 20.49 til klokka 21.48 mandag kveld. Det er omtrent rett før solnedgang klokka 22 på Svalbard denne dagen. På det meste vil 8,23 prosent av solskiven ligge i skyggen av månen. Det ser ut til å bli klarvær på Svalbard mandag kveld.

Sist vi kunne observere en total formørkelse i Norge, var i 2015. Neste gang blir ikke før april 2061, og da kun fra Svalbard. Den neste totale formørkelsen som blir synlig fra Fastlands-Norge, kommer ikke før i 2097.

Dermed må de fleste innbyggere i Norge satse på å reise litt dersom de skal få med seg slike begivenheter.

Årets turistbegivenhet

Rundt to til fem ganger i året vil vi på jorda oppleve at månen helt eller delvis skygger for sola. Det er imidlertid sjelden at solformørkelser er totale over så store, tettbefolkede områder som akkurat denne gangen.

Solformørkelser

Når jorda, månen og sola befinner seg langs en rett linje, skygger månen helt eller delvis for sola. Da får vi solformørkelse på jorda.

Solformørkelse som er total i ett område, vil være delvis i et annet område.

På 2000-tallet var/er det fire totale solformørkelser synlig på Svalbard: 1. august 2008, 20. mars 2015, 20. april 2061 og 11. mai 2097. Den siste varer i om lag to minutter og er også synlig nordøst i Finnmark.

Den neste totale solformørkelsen i Norge skjer ikke før i år 2126.

Sola er omtrent 400 ganger større enn månen, men også 400 ganger lenger borte. Derfor ser sola og månen jevnstore ut.

(Kilde: Store norske leksikon)

Totalformørkelsen vil gå fra Mazatlán i Mexico til Newfoundland i Canada. Noen av storbyene som vil kunne oppleve at solen blokkeres av månen, er San Antonio, Austin, Dallas, Indianapolis, Cleveland, Buffalo, Little Rock og Burlington.

Anslagsvis 31,5 millioner mennesker bor innenfor den omtrent 185 kilometer brede stripa der månen i noen minutter totalt vil dekke for sola, mens himmellegemene beveger seg. Omfanget gjør hendelsen historisk i USA, særlig fordi solformørkelsen er total og unormalt lang, og fordi det er 20 år til neste gang.

– Den er anslått å bli USAs største massereisebegivenhet i 2024, sier Michael Zeiler, ekspert på solformørkelser, til ABC News.

Han sier folk går mann av huse for å komme seg inn i solskyggen den aktuelle dagen. Ifølge ham utgjør solformørkelsesturismen fire millioner reisende, fra Texas til Maine.

Flere steder ventes innrykket av turister å doble antall personer i området, og beredskap og sikkerhet er derfor styrket.

Besnærende opplevelse

Pensjonert NASA-astrofysiker Fred Espenak har opplevd 30 totale solformørkelser i sitt liv. Han forklarer hva som er så besnærende med å stå i månens skygge på en solskinnsdag:

– Du er i en slags skummel skumring. Du kan se klare stjerner og planeter på himmelen. Og selvfølgelig, den største opplevelsen er at du ser solens solkorona. Du ser ikke noen av disse tingene under den delvise formørkelsen, ikke engang ved 99 prosent, sier Espenak til Washington Post.

Solkoronaen framstår når sola er helt dekket av månen. Ifølge Store norske leksikon er den som en svakt lysende, blågrønn strålekrans av lyse buer og trådlignende strukturer som strekker seg utover fra solskiven.

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS