Et eksempel på denne forskningen, som dels visker ut skillet mellom økonomi og psykologi, er på folks flest sine investeringer.

Sentralt i denne forskningen har vært å avdekke skjevheter, eller feil, i individer sine investeringsvalg. Spesielt interessant er forskningen på aksjeinvesteringer fordi det her er forholdsvis enkelt å måle avvik fra en ”optimal” aksjeportefølje.

Alle egg i en kurv

Teorien for optimale aksjeinvesteringer tar for seg hvordan en bør utforme en portefølje for å kvitte seg med unødvendig risiko. Det første prinsippet i denne teorien er: unngå å plassere porteføljen i få selskap, diversifiser. Motivasjonen er enkel: ved å plassere alle eggene i en kurv har en ingenting igjen hvis kurven går i gulvet, mens ved å spre investeringene sikres en viss avkastning selv om uhellet skulle være ute.

Da Bear Stearns gikk i bakken for noen uker siden tapte engelskmannen Joseph Wilson 5 milliarder kroner nærmest over natten. Da hjalp det lite at han begynte å arbeide i sin fars London East End pub som 15 åring, eller at han teller Tiger Woods som en av omgangsvennene.

I studier fra USA, og nå fra Norge, viser det seg at mangel på diversifisering er regelen snarere enn unntaket. Et flertall av investorer plasserer porteføljen i et fåtall aksjer, ofte så få som en eller to.

I noen tilfeller skyldes nok mangelen på diversifisering at investert beløp er relativt lite, og en kan ikke snakke om feil som er særlig betydningsfulle. Svært ofte synes imidlertid mangelen på diversifisering å skyldes naivitet.

På slutten av 2004 var det over 20.000 nordmenn som hadde mer enn 200.000 kroner plassert i direkte investeringer på Oslo Børs. Over 60 prosent av disse individene hadde spredd investeringene sine ut over 5 aksjeposter eller færre!

Avkastning knyttet til inntekt

Teorien for optimale aksjevalg har flere nyttige prinsipper. Et annet er: unngå investeringer i aksjer hvis avkastning er tett forbundet med arbeidsinntekt. Unngå spesielt investeringer i aksjer til egen arbeidsgiver (dersom en da ikke får en solid rabatt ved kjøp). Går bedriften nedenunder har en ikke bare mistet jobben men også et betydelig sparebeløp.

Et skrekk-eksempel her er Enron, hvor tusenvis av ansatte holdt aksjer som i løpet av kort tid ble nærmest verdiløse. Dette hadde nok vært enklere å takle om de ikke samtidig mistet jobben.

I en studie fra USA viste Shlomo Benartzi ved UCLA at i et bredt utvalg børsnoterte amerikanske foretak var rundt en fjerdedel av frivillige pensjonssparing fra ansatte plassert i arbeidsgiver sin aksje.

Coca-Cola ansatte var det verste eksempelet, her investerte de ansatte hele 75% av frivillig sparing i nettopp Coca-Cola aksjer. Det var ingenting i studien som tydet på at investeringer i eget selskap var forbundet med en særlig gunstig avkastning. Heller kan en kanskje fortolke disse investeringene som en misforstått lojalitet overfor arbeidsgiver.

Plassering i egen bransje

Sammen med Trond Døskeland ved NHH har jeg i arbeidet Expertise Bias undersøkt i hvilken grad nordmenn foretar aksjeplasseringer i egen bransje.

Funnene er urovekkende: nordmenn plasserer i gjennomsnitt 30 prosent av aksjesparingene sine i selskap i samme bransje som de arbeider.

En kunne kanskje forvente at slike investeringer ville være basert på fordelaktig informasjon eller spesiell kompetanse. Vi finner ikke støtte for en slik konklusjon. I perioden 1996-2000 gir denne typen investeringer en mindreavkastning på rundt 5 prosent.

Er moralen at individer bør holde seg unna aksjemarkedet? Dette kan være en fristende å tro, spesielt i en periode hvor verdens aksjemarkeder nylig har falt til dels dramatisk.

Mange investorer har flyktet over i rentefond. Alt tyder imidlertid på gir aksjemarkedet en solid meravkastning i forhold til mer konservative plasseringer over tid. Med ”over tid” mener en gjerne en 20 eller 30-års periode, eller enda lengre.

Velegnet aksjefond

Spørsmålet er hvordan individ skal få del i meravkastningen aksjemarkedet gir uten å blottlegge seg.

Svaret er i prinsippet enkelt: invester i et velegnet aksjefond. Aksjefondet bør, i tillegg til å ha minimale administrative kostnader, ideelt ha en profil som unngår investeringer i bransjen hvor du arbeider.

Hvis du arbeider i oljebransjen bør du for eksempel å investere i et fond som holder seg unna oljeselskap. Men du må gjerne investere i grønn teknologi, fordi avkastningen på denne plasseringen gir en viss sikring mot fall i arbeidsinntekt.