Mantraet om at det foregår mye læring på digitale arenaer gjentas ofte i den norske skolen.

Samtidig er det grunnleggende sider ved læring og undervisning som ikke nødvendigvis kan ivaretas i den flyktige nettverden.

– Her er det store konflikter ute og går, sier Lars Vavik, førsteamanuensis ved Høgskolen Stord/Haugesund.

Han leder et forskningsprosjekt som finne ut hvor det er verdt å bygge bro mellom ungdommers digitale fritidsaktivitet og skolen.

Noen mener tradisjonell skolekultur ikke forbereder elevene til det 21. århundre. Andre mener internettkulturen ikke forbereder dem til det voksne, profesjonelle livet.

Økende gap mellom fritid og skole

Uansett er det et økende gap mellom barnas fritid og skoleverden, og det er behov for å se nærmere på de nye aktivitetene som barn og unge bruker store deler av uka på – spesielt innen spillgruppene og de som deltar veldig aktivt i sosiale medier.

– Kan vi utnytte den aktiviteten, eller må vi kompensere for ferdigheter som forsvinner når dagene fylles med andre ting enn før? spør Vavik.

Han er skeptisk til den stadige fremhevingen av at det foregår så mye læring i spillverdenene, og syns det gjentas ofte at spillerne lærer samarbeid og at de må løse komplekse oppgaver sammen.

 – Men hva er det de samarbeider om? Å skyte hverandre? Å skyte orker? Hva er skolens mål her? Hvordan skal dette eventuelt utnyttes? spør han.

En annen type læring

Diskusjoner på nettet er ny og utbredt aktivitet. Før i tiden var mulighetene begrenset til å få på trykk et lite innlegg i en avis. Problemet er at diskusjonene fort sporer av eller går over i mobbing.

– Å kunne lage argumenterende tekster er en viktig ferdighet, men det lærer de ikke i chatten, så her må skolen inn og kompensere og foredle aktiviteten, sier Vavik.

Mens den digitale fritidsaktiviteten er interessepreget, spontant og relativt anstrengelsesløs, må skolen også fremme en annen type læring for å sikre forståelsen i mer konsentrasjonskrevende fag, mener Vavik. Det dreier seg om dyp kognitiv bearbeiding og innsats – det vil si mer krevende og besværlige arbeidsprosesser.

– Her er elevene avhengige av positiv påvirkning fra en voksenperson, ellers er det fare for at den systematiske anvendelsen av denne typen læring svekkes eller uteblir, sier Vavik.

Norge og Finland

Kanskje kan en sammenligning mellom norsk og finsk skole kaste lys over problematikken. Finske elever ligger langt over norske på ungdomsskolenivå, slik kompetansen testes i Pisa-undersøkelsen.

Samtidig er bruken av IKT i skolen beskjeden i Finland, mens den norske skolen legger stor vekt på dette.

Læreryrket har dessuten høy status i Finland, og de rekrutterer fra de fem prosent sterkeste elevene fra gymnaset. Lærerstudentene må ta mastergrad i en femårig utdanning, og slik har det vært siden 1977.

– I Norge har vi rekruttert fra de 10-20 prosent svakeste elevene. Ofte er det slik at mange har tatt til takke med lærerutdanningen, for det var der de kom inn. Det er klart disse forskjellene slår ut i elevenes prestasjoner, sier Vavik.

Lærere som kan faget sitt

Vavik forteller at Skolefagsundersøkelsen fra 2008 viste at lærerne som brukte IKT intensivt ikke nødvendigvis oppnådde de beste resultatene.

Og med norske realfagslærere står det ikke så bra til, mener forskeren.

KappAbel er en nasjonal mattekonkurranse hvor fokus er på deltagelse for hele klassen og på kreativ og fagovergripende matematikk. Hva er det som karakteriserer lærerne til elevene som gjør det bra her?

– Vi fant ut at alle disse lærerne hadde mastergrad i enten matematikk, informatikk eller fysikk.

– De forklarte selv at fordelen deres var at de kjente faget sitt inngående og hadde evne til å improvisere, se muligheter og inspirere elevene. De avviste at IKT var årsaken til at elevene fikk et bra resultat, forteller Vavik.

– Vi kan ikke fraskrive oss at naturvitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk er viktige byggesteiner i kunnskapssamfunnets utvikling generelt. Undersøkelser viser at elever som får interesse for disse fagene skiller seg dramatisk fra andre fordi de i svært høy grad har blitt inspirert av sine tidligere lærere, sier forskeren.

Trenger skolen for å finne retning

Han spør seg hva som skjer når en skole med svak akademisk kultur i større grad åpner for at elevenes digitale kompetanse skal være retningsgivende, sammenlignet med hva som skjer i en akademisk sterk skolekultur når man gjør det samme.

– Jeg tror forskjellen er stor, sier han.

– Det blir interessant å se på hvordan elevene selv opplever forholdet mellom den digitale fritiden og skolen. De foreløpige analysene kan tyde på at en betydelig del av de digitalt innfødte søker skolens hjelp til å finne retning og mening i en fragmentarisk hverdag.

– Mange rapporterer om at de digitale vanene hindrer dem i å nå sine skolemålsetninger, og at de trenger skolens hjelp til å vurdere verdien av aktivitetene sine, sier Vavik.