Angst er et normalt fenomen og viktig overlevelsessignal som alle mennesker har kjent på.

Men hos noen blir angsten sterkere enn normalt. Den kommer i situasjoner der andre ikke opplever det, og den kan påvirke hverdagen så mye at man får det som kalles det en angstlidelse.

– Det som er karakteristisk ved angst, er at man overdriver en fare og undervurderer hvordan man ville mestret denne faren, sier professor ved UiO, Jan Ivar Røssberg.

Angst er blant de vanligste psykiske lidelsene og det finnes god behandling. I denne episoden av Psykopoden fra Universitet i Oslo får du vite mer om forskjellige typer angstlidelser og hvordan disse behandles.

Førsteamanuensis og lege Unn H. Haukvik leder samtalen i studioet og professor og undervisningsleder i psykiatri, Jan Ivar Røssberg og klinisk stipendiat og lege, Erlend Strand Gardsjord ved UiO, svarer.

Link til podcasten finner du nederst i artikkelen.

Nervesystemet på høygir

Hva er det egentlig som skjer i kroppen når vi får angst?

– Vi har et alarmsystem som har vært viktig i evolusjonen for å varsle oss om farer. Dette alarmsystemet slår inn ved angst. Den fysiologiske aktiveringen er akkurat den samme som i en fryktsituasjon, sier Erlend Strand Gardsjord, klinisk stipendiat og lege ved UiO.

Det som skjer, er at de eldste delene av storhjernen aktiveres, og da særlig en kjerne av nerveceller som kalles amygdala. Det fører til aktivering av en stressrespons, blant annet utskillelse av adrenalin.

I tillegg aktiveres den autonome delen av nervesystemet. Det autonome nervesystemet styrer organer og kroppsfunksjoner som vi ikke har viljestyrt kontroll over.

– Denne delen av nervesystemet går på høygir når vi får angst, sier Gardsjord.

Nervesystemet regulerer til vanlig en rekke funksjoner i kroppen vår som vi ikke tenker over. Det går av seg selv, som for eksempel at hjertet slår, vi puster, at tarmen behandler maten vi spiser, spyttproduksjon og svette.

– Vanligvis er dette ting som skjer av seg selv, men ved en angstreaksjon så aktiveres alle disse tingene og du blir plutselig bevisst på at hjertet slår, du puster fortere, du kan få uro i magen, sier Gardsjord.

– Når ting som vanligvis er ubevisste funksjoner plutselig løper litt løpsk, så kan man føle at «ånei, nå mister jeg kontrollen».

Kan være nyttig å lære pasienter om det som skjer i kroppen

Gardsjord sier det er viktig at leger og psykologer forteller pasientene sine om hva som skjer i kroppen ved angst og lærer dem mest mulig om lidelsen.

– Slik kan man kjenne igjen symptomene og vite at dette er ubehagelig, men ikke farlig. Da kan vi snu noe av den sirkelen av økende bekymring som kan komme dersom de fysiske symptomene begynner å løpe av gårde.

Hvilke behandlingsmetoder som fungerer best ved angst, avhenger av hva slags type angstdiagnose en person har. Dette kan du høre mer om i podcasten som du finner her.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Universitetet i Oslo?

– Folk knytter sterke følelser til hytta

Kunstig intelligens kan forutsi farlige fall

Forskere frikjenner bruk av mobiltelefon i klasserommet