Saken er produsert og finansiert av Universitetet fra Sørøst-Norge - Les mer

Enkelte alger har et høyt nivå av omega-3. Nå viser det seg at ulikt lys kan påvirke prosessen i algene som danner dette stoffet. Dermed kan kanskje forskere styre prosessen, slik at algene lager mer omega-3. (Foto: Universitetet i Sørøst-Norge)

Slik kan mikroalgene hjelpe oss

I framtiden kan vi få alger som renser kloakkvann, fjerner CO2 og som kan spises av oppdrettsfisk og mennesker.

Mikroalger finnes både i saltvann og ferskvann.

– Selv om vi ikke kan se dem, er disse algene enormt viktige for økosystemet. Det jeg har funnet ut, er at de også kan få stor betydning for oss mennesker, enda mer direkte enn i dag. De kan brukes til mye, inkludert mat og er blant annet gode kilder til antioksidanter, sier Ikumi Umetani.

Umetani er forsker ved Universitetet i Sørøst-Norge og har brukt flere år på å studere mikroalger i ferskvann.

I doktoravhandlingen sin har hun studert helt spesielle prosesser knyttet til fotosyntesen i mikroalger, som hun blant annet hentet fra norske innsjøer.

Hun studerte særlig to prosesser i algene:

  • Fotosyntesen, prosessen som gjør karbondioksid (CO2) og vann om til oksygen, sukker og energi
  • Produksjonen av fettsyrer, som kroppen vår ikke kan lage selv

Energi i lyset påvirker algen

– Jeg var særlig opptatt av hvordan forskjellige lysforhold kunne påvirke effektiviteten i fotosyntesen til algen Nannocloropsis. Den er kjent for særlig høyt innhold av omega-3-fettsyrer. Disse algene er særlig attraktive som ingrediens i helsekostprodukter, mat og dyrefor, sier Umetani.

Det viste seg at forskjellig energi i lyset, påvirket fotosyntese-prosessen inne i algene.

Dette klarte forskerne å observere ved å måle stråling fra fotosyntesen, ved hjelp av et eget verktøy som er utviklet nettopp for å studere fotosyntesen i planter. Metoden har hittil vært mest brukt til forskning i danske drivhus.

– Å studere hvordan lyset virker på fotosyntesen er ikke en ny idé, men det å ha et rimelig og effektivt instrument som også kan brukes til mikroalger, er nytt, sier professor i miljøteknologi Rune Bakke. Han har vært en av Umetanis veiledere.

Ulikt lys gir ulike resultater

Bakke sier det er komplisert å analysere fotosyntesen. Algene bruker flere ulike systemer, og prosessen består av mange del-prosesser. Alle utnytter sollyset ulikt, og representerer tilpasninger til ulike naturlige forhold.

– Det er ikke så lett å observere og forstå alle del-aktivitetene i fotosyntesen, men med denne optiske metoden trenger du ikke forstå alt. Det viktige er at du kan måle effektene av det du gjør, påpeker Bakke.

– Da kan du observere hvordan du kan påvirke prosessene inne i algene. Vi har fått så mye datakraft nå, at vi kan ta et sett av målinger og trekke veldig mye data ut, fortsetter forskeren.

Forskerne bruker avanserte statistiske metoder, men små enkle instrumenter. Dermed kunne de finne nyttige sammenhenger. Og selv om målingene ikke gir full oversikt over prosessene i algene, kan forskerne styre de mer:

– Gjennom å justere lyset, kan vi få algene til å produsere ulike produkter. I avløpsrensing for eksempel ønsker vi at algene effektivt utnytter næringssaltene som allerede er i vannet. Da kan vi kanskje justere lyset, for å få algene til å produsere mer verdifulle produkter som for eksempel fettsyrer og antioksidanter, sier Bakke.

FAKTA OM MIKROALGER

  • De minste kan være på størrelse med en bakterie (en mikrometer) opp til hundre mikrometer
  • Mikroalger fra ferskvann har andre bruksområder enn mikroalger fra saltvann
  • Blant annet kan de brukes i rensing av kloakkvann og i landbaserte oppdrettsanlegg
  • Det finnes svært mange ulike mikroalger med forskjellige egenskaper
  • De fleste har fotosyntese, mens andre lever som bakterier
  • De er hardføre og kan overleve i forskjellige omgivelser
  • Du finner dem både i tropisk klima og på svært kalde steder
  • Mikroalger kan overleve inne i is
  • Mye av maten vi bruker er indirekte basert på mikroalger

Det er algene som gjør fisken sunn

Umetani synes det er fascinerende å følge med på hvordan algene bruker lys. Om de bruker det effektivt, eller om det er problemer i prosessen.

– Det er kjempespennende å kunne følge med på hva som skjer inne i en liten celle, uten å måtte plukke den fra hverandre. Visste du forresten at omega-3-fettsyrene i fisk egentlig kommer fra mikroalger? spør Umetani.

Hun påpeker at alle snakker om den sunne fisken, men de sunne stoffene kommer fra disse bitte små plantene som fisken spiser.

– Folk flest vet om plankton, men kjenner ikke til algenes mange og viktige roller. Drømmen er å kunne bruke dem til å løse miljøproblemer, sier Umetani entusiastisk.

– Du kan jo kjøpe algeprodukter i helsekostbutikkene i dag, og de er ofte dyre. Disse algene har veldig mange metoder for å produsere sunne stoffer, forteller Bakke.

Han mener at dersom alger skal bli til dyrefôr og mat, må prosessen med å styre algene være billig nok.

– Jeg tror flere av behovene vi har for god ernæring kan løses gjennom å dyrke mikroalger, slik at vi får frem de stoffene som har høyest helseverdi, sier Bakke.

Kan også bli mat til oppdrettsfisk

– Mat til oppdrettsfisk er et område hvor algene er veldig aktuelle. Det er store ambisjoner om vekst i næringen og et ønske om å bruke et mer plantebasert fôr til fisken. Utfordringen er at planter ikke nødvendigvis inneholder de stoffene som fisken trenger, eller som vi ønsker å få i oss når vi spiser fisk, sier Bakke.

– Mikroalger derimot inneholder disse stoffene, som omega-3. Hvis vi kan sette produksjon av mikroalger i system, kan de bli veldig viktige for oppdrettsnæringen. Det kan faktisk bli en forutsetning for å øke produksjonen av oppdrettsfisk slik mange ønsker, fortsetter Bakke.

Han ser også for seg at algene kan hjelpe til med å minske forurensningen fra oppdrettsnæringen.

– De kan hjelpe til med å fjerne forurensning, samtidig som de blir mat for fisken. Da vil maten virkelig bli kortreist. Vi kan også fore alger med andre typer avløpsvann for å få til bedre rensing, og samtidig lage nye produkter. Alt dette fører også til at de fanger CO2 for oss, og da snakker vi om en form for biologisk karbonfangst, som gir nye produkter.

Powered by Labrador CMS